Johan Hjort (1869–1948): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Utvider eksisterende artikkel. Kan forresten ikke se at han var politiker, eller? Embetsmann, ja, men ikke politiker?) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Hjort]]''' (født 18. februar 1869 i Kristiania, død 7. oktober 1948 i Oslo) var | '''[[Johan Hjort]]''' (født 18. februar 1869 i Kristiania, død 7. oktober 1948 i Oslo) var en marinbiolog, fiskeridirektør og professor. | ||
Hjort var | Hjort tok doktorgrad i i zoologi ved Universitetet i München i 1892. Han ble konservator ved universitetet i Kristiania i 1893, og ble etterfulgt av [[Kristine Bonnevie]]. Han var også leder for [[Drøbak forskningsstasjon]] 1897-1900. | ||
Hjort ledet fiskeristyret fra 1900-1906. Han var fiskeridirektør fra 1906 til 1916, da han sa opp etter uenighet med regjeringen om fiskeripolitikken. Han var professor i marinbiologi i Kristiania 1921–1939. | |||
Johan Hjort fikk [[konsesjon]]en for ''[[A/S Forsøksdrift på Aukra]]'' og bygde opp [[Kvalstasjonen på Nyhamna]], med et labratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt ''Hjort'n'', etter professor Johan Hjort. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar. ''A/S Forsøkadrift på Aukra'' overførte senere konsesjonen til ''[[Aukra Hval A/S]]''. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene. | Johan Hjort fikk [[konsesjon]]en for ''[[A/S Forsøksdrift på Aukra]]'' og bygde opp [[Kvalstasjonen på Nyhamna]], med et labratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt ''Hjort'n'', etter professor Johan Hjort. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar. ''A/S Forsøkadrift på Aukra'' overførte senere konsesjonen til ''[[Aukra Hval A/S]]''. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene. | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
{{DEFAULTSORT:Hjort, Johan}} | {{DEFAULTSORT:Hjort, Johan}} | ||
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]] | [[Kategori:Personer fra Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Kvalfangst]] | [[Kategori:Kvalfangst]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Havforskere]] | ||
[[Kat3gori:Biologer]] | |||
[[Kategori:Professorer]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1869]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1948]] | |||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | |||
Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 15:45
Johan Hjort (født 18. februar 1869 i Kristiania, død 7. oktober 1948 i Oslo) var en marinbiolog, fiskeridirektør og professor.
Hjort tok doktorgrad i i zoologi ved Universitetet i München i 1892. Han ble konservator ved universitetet i Kristiania i 1893, og ble etterfulgt av Kristine Bonnevie. Han var også leder for Drøbak forskningsstasjon 1897-1900.
Hjort ledet fiskeristyret fra 1900-1906. Han var fiskeridirektør fra 1906 til 1916, da han sa opp etter uenighet med regjeringen om fiskeripolitikken. Han var professor i marinbiologi i Kristiania 1921–1939.
Johan Hjort fikk konsesjonen for A/S Forsøksdrift på Aukra og bygde opp Kvalstasjonen på Nyhamna, med et labratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt Hjort'n, etter professor Johan Hjort. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar. A/S Forsøkadrift på Aukra overførte senere konsesjonen til Aukra Hval A/S. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene.
Litteratur
- Ringstad, Berit Drejer. 2005. Kvalstasjonen på Nyhamna Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 32-41. ISBN 82-90052-71-5