Johan Hjort (1869–1948): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Hjort tok doktorgrad i i zoologi ved Universitetet i München i 1892. Han ble konservator ved universitetet i Kristiania i 1893, og ble etterfulgt av [[Kristine Bonnevie]]. Han var også leder for [[Drøbak forskningsstasjon]] 1897-1900.  
Hjort tok doktorgrad i i zoologi ved Universitetet i München i 1892. Han ble konservator ved universitetet i Kristiania i 1893, og ble etterfulgt av [[Kristine Bonnevie]]. Han var også leder for [[Drøbak forskningsstasjon]] 1897-1900.  


Hjort ledet fiskeristyret fra 1900-1906. Han var fiskeridirektør fra 1906 til 1916, da han sa opp etter uenighet med regjeringen om fiskeripolitikken. Han var professor i marinbiologi i Kristiania  1921–1939.  
Hjort ledet fiskeristyret fra 1900-1906, og var fiskeridirektør fra 1906 til 1916, da han sa opp etter uenighet med regjeringen om fiskeripolitikken. Han var professor i marinbiologi i Kristiania  1921–1939.  


Johan Hjort fikk [[konsesjon]]en for ''[[A/S Forsøksdrift på Aukra]]'' og bygde opp [[Kvalstasjonen på Nyhamna]], med et labratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt ''Hjort'n'', etter professor Johan Hjort. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar. ''A/S Forsøkadrift på Aukra'' overførte senere konsesjonen til ''[[Aukra Hval A/S]]''. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene.  
Johan Hjort fikk [[konsesjon]]en for ''[[A/S Forsøksdrift på Aukra]]'' og bygde opp [[Kvalstasjonen på Nyhamna]], med et labratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt ''Hjort'n'', etter professor Johan Hjort. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar. ''A/S Forsøkadrift på Aukra'' overførte senere konsesjonen til ''[[Aukra Hval A/S]]''. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene.  


== Litteratur ==
== Litteratur ==
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0182.html Hvem er Hvem 1930 om Johan Hjort].
* Ringstad, Berit Drejer. 2005. ''Kvalstasjonen på Nyhamna'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 32-41. ISBN 82-90052-71-5
* Ringstad, Berit Drejer. 2005. ''Kvalstasjonen på Nyhamna'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 32-41. ISBN 82-90052-71-5



Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 15:49

Johan Hjort (født 18. februar 1869 i Kristiania, død 7. oktober 1948 i Oslo) var en marinbiolog, fiskeridirektør og professor.

Hjort tok doktorgrad i i zoologi ved Universitetet i München i 1892. Han ble konservator ved universitetet i Kristiania i 1893, og ble etterfulgt av Kristine Bonnevie. Han var også leder for Drøbak forskningsstasjon 1897-1900.

Hjort ledet fiskeristyret fra 1900-1906, og var fiskeridirektør fra 1906 til 1916, da han sa opp etter uenighet med regjeringen om fiskeripolitikken. Han var professor i marinbiologi i Kristiania 1921–1939.

Johan Hjort fikk konsesjonen for A/S Forsøksdrift på Aukra og bygde opp Kvalstasjonen på Nyhamna, med et labratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt Hjort'n, etter professor Johan Hjort. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar. A/S Forsøkadrift på Aukra overførte senere konsesjonen til Aukra Hval A/S. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene.

Litteratur