Johan Ludvig Losting: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(hbr, korr fødselsår)
 
Linje 1: Linje 1:
'''[[Johan Ludvig Losting]]''' (fødd 1801 i [[Bergen]], død 1876) er i dag hugsa både som målar og litograf. Han byrja karrieren som portretteiknar, men utdanna seg seinare til litograf i [[Tyskland]] og stod for ei rekkje arbeid, prospekt og portrett. Til C. W. Boeck og D. S. Danielssen sitt store verk om spedalsk sjukdom laga han 24 kolorerte plansjer etter eigne akvarellar. Etter eit opphald i [[Paris]] 1850 illustrerte han også dei same forfattarane sitt verk ''Hudens sygdomme'' (1855-1862). Losting arbeidde også som teiknelærar, ornamentteiknar, teater-, dekorasjons-, fane- og altartavlemålar osv. Han har m.a. måla altartavla i [[Tysnes kyrkje]] (1868). Dei talrike landskapsskissene han har etterlate seg gjev gode og fine inntrykk frå dei mange reisene hans i inn- og utland. Han hadde òg ymse tillitsverv, og arbeidde såleis for å fremja kulturlivet i Bergen.  
'''[[Johan Ludvig Losting]]''' (fødd [[11. september]] [[1810]] i [[Bergen]], død [[31. mars]] [[1876]] same stad) er i dag hugsa både som målar og litograf. Han byrja karrieren som portretteiknar, men utdanna seg seinare til litograf i [[Tyskland]] og stod for ei rekkje arbeid, prospekt og portrett. Til C. W. Boeck og D. S. Danielssen sitt store verk om spedalsk sjukdom laga han 24 kolorerte plansjer etter eigne akvarellar. Etter eit opphald i [[Paris]] 1850 illustrerte han også dei same forfattarane sitt verk ''Hudens sygdomme'' (1855-1862). Losting arbeidde også som teiknelærar, ornamentteiknar, teater-, dekorasjons-, fane- og altartavlemålar osv. Han har m.a. måla altartavla i [[Tysnes kyrkje]] (1868). Dei talrike landskapsskissene han har etterlate seg gjev gode og fine inntrykk frå dei mange reisene hans i inn- og utland. Han hadde òg ymse tillitsverv, og arbeidde såleis for å fremja kulturlivet i Bergen.  


I [[1865-folketeljinga]] er han titulert som «kunstmaler». Til den store hushaldet hans i Bergen høyrde då pleiedottera Maximiliane Hagelin, ei hushaldarske, ein tenestedreng, to forgyllersvennar og ein målarsvenn attåt kunstmålaren [[Frands Didrik Bøe]] og kona Hanna.   
I [[1865-folketeljinga]] er han titulert som «kunstmaler». Til den store hushaldet hans i Bergen høyrde då pleiedottera Maximiliane Hagelin, ei hushaldarske, ein tenestedreng, to forgyllersvennar og ein målarsvenn attåt kunstmålaren [[Frands Didrik Bøe]] og kona Hanna.   
Linje 5: Linje 5:
==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038249016307 Folketeljinga 1865 for Bergen]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038249016307 Folketeljinga 1865 for Bergen]
* {{hbr1-1|pg00000000415196|Johan Ludvig Losting}}.
*''Norges kirker. Hordaland, bind 2'', Gyldendal 2000.
*''Norges kirker. Hordaland, bind 2'', Gyldendal 2000.
*''Store Norske Leksikon'', Kunnskapsforlaget 1997  
*''Store Norske Leksikon'', Kunnskapsforlaget 1997  
Linje 16: Linje 17:
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Fødsler i 1801]]
[[Kategori:Fødsler i 1810]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 4. des. 2018 kl. 11:22

Johan Ludvig Losting (fødd 11. september 1810 i Bergen, død 31. mars 1876 same stad) er i dag hugsa både som målar og litograf. Han byrja karrieren som portretteiknar, men utdanna seg seinare til litograf i Tyskland og stod for ei rekkje arbeid, prospekt og portrett. Til C. W. Boeck og D. S. Danielssen sitt store verk om spedalsk sjukdom laga han 24 kolorerte plansjer etter eigne akvarellar. Etter eit opphald i Paris 1850 illustrerte han også dei same forfattarane sitt verk Hudens sygdomme (1855-1862). Losting arbeidde også som teiknelærar, ornamentteiknar, teater-, dekorasjons-, fane- og altartavlemålar osv. Han har m.a. måla altartavla i Tysnes kyrkje (1868). Dei talrike landskapsskissene han har etterlate seg gjev gode og fine inntrykk frå dei mange reisene hans i inn- og utland. Han hadde òg ymse tillitsverv, og arbeidde såleis for å fremja kulturlivet i Bergen.

I 1865-folketeljinga er han titulert som «kunstmaler». Til den store hushaldet hans i Bergen høyrde då pleiedottera Maximiliane Hagelin, ei hushaldarske, ein tenestedreng, to forgyllersvennar og ein målarsvenn attåt kunstmålaren Frands Didrik Bøe og kona Hanna.

Kjelder og litteratur