Skribenter
95 689
redigeringer
(flyttet på onlyinclude) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(14 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg|Johan Olsen Aarø (1881-1913)|ukjent}} | ||
'''[[Johan Olsen Aarø|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[18. august]] [[1913]] samme sted<ref>[[Historisk befolkningsregister]]</ref>) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942). | |||
'''[[Johan Olsen Aarø]]''' (født | |||
Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref | |||
== Den første ordinære bussruten == | == Den første ordinære bussruten == | ||
Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den [[Norges første bussrute|første ordinære bilrute]] (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]], som var endestasjon. Derfra var det korrespondanse videre nordover til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med [[dampbåt]]. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av [[E39]]. | <onlyinclude>Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den [[Norges første bussrute|første ordinære bilrute]] (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]]</onlyinclude>, som var endestasjon. Derfra var det korrespondanse videre nordover til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med [[dampbåt]]. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av [[E39]]. | ||
Foranledningen var at de sommeren [[1907]] fikk se bilen til [[Sam Eyde]], som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43 | Foranledningen var at de sommeren [[1907]] fikk se bilen til [[Sam Eyde]], som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil, og ikke hest<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43; Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. En annen historie forteller at det var Johans bror [[Ivar Olsen Aarø]] (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i [[Kristiania]]<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. </ref>. | ||
<onlyinclude>Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra [[Sunnmøre]] og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og [[Trondheim]] med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom [[Østerdalen]] på [[Rørosbanen]], til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse. </onlyinclude> | <onlyinclude>Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra [[Sunnmøre]] og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og [[Trondheim]] med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom [[Østerdalen]] på [[Rørosbanen]], til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse. </onlyinclude> | ||
Johan Olsen Aarø fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og [[post]]. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den [[20. november]] [[1907]]<ref>Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.</ref>. | |||
Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.</ref> Mange av de reisende som reiste med dampbåt langs kysten valgte reisen over land, istedet for den beryktede havstrekningen [[Hustadvika (Fræna)|Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene over Hustadvika var også av og til forsinket. Post mellom [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal. | |||
{{thumb|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|Johan Olsen Aarø var den som først lyktes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 [[UNIC]]'', fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal.|[[Eivind Enger]], Kristiania|1908}} | |||
Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjæretøy. | Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjæretøy. | ||
== ''UNIC'' - den første bussen == | == ''UNIC'' - den første bussen == | ||
Johan O. Aarø reiste til Kristiania i [[1908]], hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den, en ''UNIC'' 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i [[Frankrike]]. I Kristiania bygde firmaet [[Kolberg, Caspary & Co]] karosseriet. Motoren ga 18 hestekrefter og farten var omtrent 60 kilometer i timen. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til [[Åndalsnes]]. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde<ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. Bilen er bevart på [[Romsdalsmuseet]] i Molde og har registreringsnummer T-1. I [[2008]] utga [[Posten Norge]] et [[frimerke]] med motiv av der ''UNIC'' er avbildet<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008a</ref>. | Johan O. Aarø reiste til Kristiania i [[1908]], hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den, en ''[[UNIC]]'' 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i [[Frankrike]]. I Kristiania bygde firmaet [[Kolberg, Caspary & Co]] karosseriet. Motoren ga 18 hestekrefter og farten var omtrent 60 kilometer i timen. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til [[Åndalsnes]]. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde<ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. Bilen er bevart på [[Romsdalsmuseet]] i Molde og har registreringsnummer T-1. I [[2008]] utga [[Posten Norge]] et [[frimerke]] med motiv av der ''UNIC'' er avbildet<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008a</ref>. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''Molde | * Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''[[Molde bys historie]] III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9 | ||
* Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. ''Bussarven kjøres videre.'' [[Romsdals Budstikke]] 11. april 2008. side 18-19 | * Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. ''Bussarven kjøres videre.'' [[Romsdals Budstikke]] 11. april 2008. side 18-19 | ||
* Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. ''Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø).'' [[Romsdals Budstikke]] 5. mai 2008. side 28 | * Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. ''Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø).'' [[Romsdals Budstikke]] 5. mai 2008. side 28 | ||
Linje 31: | Linje 30: | ||
* Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider. | * Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider. | ||
* Lasse Hjermann. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne Kristian; Vollstad, Knut) 2001. ''Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.''Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3 | * Lasse Hjermann. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne Kristian; Vollstad, Knut) 2001. ''Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.''Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3 | ||
== Eksterne lenker == | |||
*{{hbr1-1|pf01036779001225|Johan Olsen Aarø}} | |||
{{DEFAULTSORT:Årø, Johan Olsen}} | {{DEFAULTSORT:Årø, Johan Olsen}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Molde kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1913]] | [[Kategori:Dødsfall i 1913]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |