Johan Olsen Aarø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Olsen Aarø (1881-1913)
Foto: ukjent

Johan Einar Olsen Aarø (født 13. februar 1881 i Bolsøy,[1] død 1913) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da Aarø Automobilselskap ble stiftet den 12. mai 1908. Selskapet hadde base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan O. Aarø var sønn av Ole Britannius Aarø (1854-1942)[1] og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i 1913 og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) Andreas Olsen Aarø (1889-1942).

Den første ordinære bussruten

Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra, som var endestasjon. Derfra var det korrespondanse videre nordover til Kristiansund og Trondheim med dampbåt. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39.

Foranledningen var at de sommeren 1907 fikk se bilen til Sam Eyde, som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil, og ikke hest[2]. En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania[3].

Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom ØsterdalenRørosbanen, til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse.

Johan Olsen Aarø fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den 20. november 1907[4].

Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21[5] Mange av de reisende som reiste med dampbåt langs kysten valgte reisen over land, istedet for den beryktede havstrekningen Hustadvika, som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene over Hustadvika var også av og til forsinket. Post mellom Sunnmøre og Romsdal ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal.

Johan Olsen Aarø var den som først lyktes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal.
Foto: Eivind Enger, Kristiania, 1908

Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjæretøy.

UNIC - den første bussen

Johan O. Aarø reiste til Kristiania i 1908, hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den, en UNIC 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i Frankrike. I Kristiania bygde firmaet Kolberg, Caspary & Co karosseriet. Motoren ga 18 hestekrefter og farten var omtrent 60 kilometer i timen. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til Åndalsnes. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde[6]. Bilen er bevart på Romsdalsmuseet i Molde og har registreringsnummer T-1. I 2008 utga Posten Norge et frimerke med motiv av der UNIC er avbildet[7].

Referanser

  1. 1,0 1,1 Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: s. 100, nr. 14.
  2. Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43; Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.
  3. Ebbestad, Alf Vidar. 2008b.
  4. Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.
  5. Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.
  6. Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.
  7. Ebbestad, Alf Vidar. 2008a

Litteratur

  • Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Molde bys historie III. Molde kommune og Dahl Libris. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9
  • Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. Bussarven kjøres videre. Romsdals Budstikke 11. april 2008. side 18-19
  • Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø). Romsdals Budstikke 5. mai 2008. side 28
  • Losnegård, Gaute. 2008. Norsk rutebilhistorie. Skald forlag. 256 sider. ISBN 9788279591252
  • Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.
  • Lasse Hjermann. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne Kristian; Vollstad, Knut) 2001. Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3