Johan Rygge: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Johan Rygge foto.jpg|Johan Rygge.|Faksimile fra ''Studentene fra 1886'' (Oslo 1936).}}
{{thumb|Johan Rygge foto.jpg|Johan Rygge.|Faksimile fra ''Studentene fra 1886'' (Oslo 1936).}}
'''[[Johan Rygge]]''' (født 21. mars 1868 i [[Christiania]], død 25. juni 1944 i Oslo) var utdannet som både lege og tannlege. Som lærer, og senere professor, for tannlegestudentene gjennom omkring 40 år fikk han stor betydning for utviklingen av norsk odontologi.
'''[[Johan Rygge]]''' (født 21. mars 1868 i [[Christiania]], død 25. juni 1944 i Oslo) var utdannet som både lege og tannlege. Som lærer (senere professor) for tannlegestudentene gjennom 40 år, fikk han stor betydning for utviklingen av norsk odontologi.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Rygge (den gang Pedersen) vokste opp i hovedstaden, hvor han tok examen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]]  i 1886. Han studerte først medisin, og ble cand. med i 1893. I 1895 reiste han til Tyskland, etter å ha praktisert som lege i halvannet år, hvor han utdannet seg til tannlege ved Könglisches Zahnärtzliches Institut i Berlin. Han vendte hjem til Norge i 1897, hvor han tok norsk tannlegeeksamen i 1900.
Rygge (den gang Pedersen) vokste opp i hovedstaden, hvor han tok examen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]]  i 1886. Han studerte først medisin, og ble cand. med i 1893. Etter å ha praktisert som lege i halvannet år reiste han i  1895 til Tyskland, hvor han utdannet seg til tannlege ved ''Könglisches Zahnärtzliches Institut'' i Berlin. Han vendte hjem til Norge i 1897, hvor han tok norsk tannlegeeksamen i 1900.


I 1898 ble Rygge ansatt som lærer ved daværende Statens poliklinik for  tandsygdomme. I 1900 ble han konstituert som førstelærer og leder av tannkirurgisk avdeling samme sted. Han fortsatte i samme stilling ved Statens Tannlægeinstitut ved opprettelsen i 1909. I 1919 ble han utnevnt til professor i tannkirurgi ved instituttet, og han var senere professor ved Norges Tannlegehøgskole fram til han pensjonerte seg i 1938. 
I 1898 ble Rygge ansatt som lærer ved daværende ''Statens poliklinik for  tandsygdomme''. I 1900 ble han konstituert som førstelærer og leder av tannkirurgisk avdeling samme sted. Han fortsatte i samme stilling ved ''Statens Tannlægeinstitut ''ved opprettelsen i 1909. I 1919 ble han utnevnt til professor i tannkirurgi ved instituttet, og han var senere professor ved [[Norges Tannlegehøgskole]] fram til han pensjonerte seg i 1938. 


Rygge var også aktiv forsker med en stor faglig produksjon, både innen kirurgi og andre felt, som tannemalje og tannkjøttbetennelse. Han publiserte mange artikler i Den norske Tannelegeforenings Tidende, hvor han også var redaktør 1906-1908 og 1923-28.  1916-1918 var han 1. visepresident i tannlegeforeningen. 
Rygge var også aktiv forsker med en stor faglig produksjon, både innen kirurgi og andre felt, som tannemalje og tannkjøttbetennelse. Han publiserte mange artikler i Den norske Tannelegeforenings Tidende, hvor han også var redaktør 1906-1908 og 1923-28.  1916-1918 var han 1. visepresident i tannlegeforeningen. 
Linje 35: Linje 35:
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}.
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}.
{{DEFAULTSORT:RYGGE,JOHAN}}
{{DEFAULTSORT:RYGGE,JOHAN}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Leger]]