Johan Rygge
Johan Rygge (født 21. mars 1868 i Christiania, død 25. juni 1944 i Oslo) var utdannet som både lege og tannlege. Som lærer (senere professor) for tannlegestudentene gjennom 40 år, fikk han stor betydning for utviklingen av norsk odontologi.
Familie
Johan Rygge var sønn av proviantskriver Johannes Pedersen (1831-1894) og jordmor Elen Marie Christensen (1837-1915). Han ble gift i 1902 med Ulrikke Marie Louise Schneider (1878-1951) fra Molde. Navneendring fra Pedersen til Rygge ble foretatt i 1897.
Liv og virke
Rygge (den gang Pedersen) vokste opp i hovedstaden, hvor han tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1886. Han studerte først medisin, og ble cand. med i 1893. Etter å ha praktisert som lege i halvannet år reiste han i 1895 til Tyskland, hvor han utdannet seg til tannlege ved Könglisches Zahnärtzliches Institut i Berlin. Han vendte hjem til Norge i 1897, hvor han tok norsk tannlegeeksamen i 1900.
I 1898 ble Rygge ansatt som lærer ved daværende Statens poliklinik for tandsygdomme. I 1900 ble han konstituert som førstelærer og leder av tannkirurgisk avdeling samme sted. Han fortsatte i samme stilling ved Statens Tannlægeinstitut ved opprettelsen i 1909. I 1919 ble han utnevnt til professor i tannkirurgi ved instituttet, og han var senere professor ved Norges Tannlegehøgskole fram til han pensjonerte seg i 1938.
Rygge var også aktiv forsker med en stor faglig produksjon, både innen kirurgi og andre felt, som tannemalje og tannkjøttbetennelse. Han publiserte mange artikler i Den norske Tannelegeforenings Tidende, hvor han også var redaktør 1906-1908 og 1923-28. 1916-1918 var han 1. visepresident i tannlegeforeningen.
Enkelte bosteder
Da faren i 1876 ble ansatt ved Rikshospitalet som assistent for forvalteren, senere proviantskriver, flyttet familien til en leilighet inne på sykehusområdet (Rikshospitalet lå den gang i Empirekvartalet, der dagens regjeringskvartal ligger). Ved folketellingen for 1900 er Johan Rygge registrert som ugift på adressen Ullevålsveien 59 i Kristiania, sammen med sin mor, som da var enke, og to søsken, som også var voksne. Ved folketellingen for 1910 er han, kona Ulrikke Marie Louise og deres da tre barn registrert på adressen Hegdehaugsveien 32. I adresseboka for Kristiania for 1923 er Rygge oppført med bostedsadresse Josefines gate 31, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1937.
Ettermæle
I en omtale av Johan Rygge i Aftenposten 29. mars 1928, ved hans 30-årsjubileum som tannlegelærer, ble han omtalt slik (utdrag):
| Rygge har som lærer en eiendommelig evne til på en praktisk, klar og grei måte å bibringe sine elever kunnskaper. Sin store interesse for sitt fag og sin gjerning overfører han uvilkårlig på elever og tilhørere, og alle de tannlæger landet rundt der har nydt godt av hans kyndige ledelse, vil sikkert på jubileumsdagen takke ham for hvad han var som lærer og ønske ham lykke til i fremtiden. | ||
Johan Rygge var æresmedlem av Oslo Tannlegeforening, og ble i 1925 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Rygge er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Reidun Stenvik i Norsk biografisk leksikon om Johan Rygge.
- Studentene fra 1886. Oslo. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- St. Hallvard. Utg. Oslo Byes Vel. Oslo. 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket. Johan Rygge forteller her om sin oppvekst ved det gamle Rikshospitalet i Empirekvartalet.
- Johan Rygge i folketellingen for Kristiania for 1900
- Johan Rygge i folketellingen for Kristiania for 1910
- Kristiania adressebog for 1923. Utg. A. Sabro. Kristiania. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.