Skribenter
53 319
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb | Johan Scharffenberg foto 1959.jpg|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.|Atelier Rude/Oslo Museum}} | ||
'''[[Johan Scharffenberg (1869–1965)| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.</onlyinclude> | '''[[Johan Scharffenberg (1869–1965)| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.</onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb | Johan Scharffenberg minnesmerke Oslo.jpg|Minnesmerket over Johan Scharffenberg utenfor [[Oslo Hospital]] er utført av kunstneren Annasif Døhlen og ble avduket i 1976. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Scharffenberg vokste opp i Moss, Kristiania, Hamar og Molde. I Molde tok han examen artium i 1888. Han ble cand.med. i 1897. | Scharffenberg vokste opp i Moss, Kristiania, Hamar og Molde. I Molde tok han examen artium i 1888. Han ble cand.med. i 1897. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Scharffenberg var bestyrer av [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]] og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]]. | Scharffenberg var bestyrer av [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]] og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]]. | ||
Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte | Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst var farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. På den annen side gikk han inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref> | ||
Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen. | Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb | Johan Scharffenbergs vei Oslo 2014.jpg|Motiv fra Johan Scharffenbergs vei i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I sammenfatningskapittelet i sin biografi om Johan Scharffenberg fra 1977 beskrev Olav Sundet ham slik (utdrag): | I sammenfatningskapittelet i sin biografi om Johan Scharffenberg fra 1977 beskrev Olav Sundet ham slik (utdrag): | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||