Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(Leksikalisering) |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Han arbeidet for en langsom fornorskning av språket, og i [[målstriden]] gikk han ut mot både mot [[Ivar Aasen]] og Knud Knudsen, blant annet i skriftene: ''Det norske Maalstræv'' (1878), ''Det nynorske Landsmaal'' (1888), ''Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal'' (1896) og ''Landsmaalet som Kultursprog'' (1903). | Han arbeidet for en langsom fornorskning av språket, og i [[målstriden]] gikk han ut mot både mot [[Ivar Aasen]] og Knud Knudsen, blant annet i skriftene: ''Det norske Maalstræv'' (1878), ''Det nynorske Landsmaal'' (1888), ''Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal'' (1896) og ''Landsmaalet som Kultursprog'' (1903). | ||
Fra 1872 var | Johan Storms språkpolitiske standpunkter har relevans for språkdebatten den dag i dag. Det framgår med all tydelighet for eksempel når riksmålmannen og språkviteren Finn-Erik Vinje uttrykker følgende i sin artikkel om Storm i Norsk biografisk leksikon: | ||
::«I ettertidens læreboktradisjon har Storm kommet til å stå som taperen, bakstreveren som motsatte seg den «naturnødvendige» fornorsking. Det var den annen part – [[Moltke Moe]] og hans etterfølgere – som fikk det språkpolitiske overtak og formet ettertidens oppfatning. Men ved den språkpolitiske kursendring som myndighetene foretok på overgangen til 2000-tallet, kan man si at Storm er rehabilitert. Et offentlig administrert fornorskings- og samnorskstrev har ikke gitt de ønskede resultater.» | |||
Fra 1872 var Storm medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskaps-Selskapet i Christiania]] og av flere utenlandske vitenskapsakademier. Han var æresdoktor ved universitetet i Edinburgh, og ble i 1889 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og fikk kommandørkorset av samme orden i 1904. | |||
== Kilder == | == Kilder == |