Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 397
redigeringer
bodde på løkka Solheim
(bodde på løkka Solheim) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Prinsegata 31 (Larvik).jpg|thumb|260px|right|Prinsegata 31 i Larvik. Sverdrups hjem 1847-1857.{{byline|Morten Bakkeli}}]] | [[Bilde:Prinsegata 31 (Larvik).jpg|thumb|260px|right|Prinsegata 31 i Larvik. Sverdrups hjem 1847-1857.{{byline|Morten Bakkeli}}]] | ||
[[Bilde:Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg|thumb|260px|right|Statue av Johan Sverdrup utenfor Stortinget.{{byline|Stig Rune Pedersen}}]] | [[Bilde:Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg|thumb|260px|right|Statue av Johan Sverdrup utenfor Stortinget.{{byline|Stig Rune Pedersen}}]] | ||
'''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem (Tønsberg)|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo|Kristiania]]) var en norsk jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og statsminister ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878. | '''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem (Tønsberg)|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo|Kristiania]]) var en norsk jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og statsminister ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878. | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
== Statsrådssaken gjenopptas == | == Statsrådssaken gjenopptas == | ||
[[Bilde:Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg|thumb|260px|right|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på løkka ''Solheim'' i dagens [[Nobels gate]] 33 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}]] | |||
I de siste årene hadde synet på [[Statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup: | I de siste årene hadde synet på [[Statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup: | ||
:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»'' | :''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»'' | ||
Da [[Frogner (strøk)|Frogner]] ble en del av Kristiania måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget. | Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på løkka ''Solheim'' i dagens [[Nobels gate]] 33 på Frogner. Da [[Frogner (strøk)|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1879 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget. | ||
Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være. | Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Johan Sverdrup døde 17. februar 1892 i Kristiania. | Johan Sverdrup døde 17. februar 1892 i Kristiania. | ||
== Ulike syn på Sverdrup == | == Ulike syn på Sverdrup == | ||
[[Bilde:Johan Sverdrup gravminne.jpg|thumb|260px|right|Johan Sverdrup er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}]] | |||
De fleste er enige om at Johan Sverdrup er en av de mest ruvende skikkelsene i norsk politisk historie. Men det videre synet på Sverdrup henger i stor grad sammen med politisk og historisk ståsted. Blant venstre-historikere som Sars og Bergsgaard ble Sverdrup sett på som skaperen av det moderne norske [[demokrati]]et, og i dag blir han gjennomgående fremstilt slik i historiebøker. Parlamentarismen og politiske partier har blitt en integrert del av vårt politiske liv, og Sverdrup regnes som opphavet til denne tradisjonen. | De fleste er enige om at Johan Sverdrup er en av de mest ruvende skikkelsene i norsk politisk historie. Men det videre synet på Sverdrup henger i stor grad sammen med politisk og historisk ståsted. Blant venstre-historikere som Sars og Bergsgaard ble Sverdrup sett på som skaperen av det moderne norske [[demokrati]]et, og i dag blir han gjennomgående fremstilt slik i historiebøker. Parlamentarismen og politiske partier har blitt en integrert del av vårt politiske liv, og Sverdrup regnes som opphavet til denne tradisjonen. | ||