Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Satt inn illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Johannes Jørgensen (1850-1892).jpg|Lærer, klokker og legpredikant Johannes Jørgensen|Ukjent}} | ||
{{thumb|Klokker Johannes Jørgensen i Menneskevennen 26.11.1892.jpg|Tegning av klokker Jørgensen i Menneskevennen 26. november 1892 under en av flere omtaler av ham etter hans død 20. oktober 1892|[[Menneskevennen]]}} | |||
'''[[Johannes Jørgensen]]''' (født 22. desember [[1850]] på [[Dombås]] (eller [[Lesja]]), død 20. oktober [[1892]] i [[Kristiania]]) ble lærer i [[Sørøysund]], klokker og lærer i [[Trondheim]] og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar [[1885]]. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann. </onlyinclude> | '''[[Johannes Jørgensen]]''' (født 22. desember [[1850]] på [[Dombås]] (eller [[Lesja]]), død 20. oktober [[1892]] i [[Kristiania]]) ble lærer i [[Sørøysund]], klokker og lærer i [[Trondheim]] og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar [[1885]]. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann. </onlyinclude> | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
Jørgensen ble gift i [[1875]] med Bereth Martha Hansdatter(født 9. november 1855 på Buvik i [[Hemnes]] i [[Rana]]) som eneste barn av Henrich Hansen (1795-1859) og hustru fra hans tredje ekteskap; Karen Nilsdatter(1825-1899) De fikk seks barn, hvorav vi har funnet fram til disse tre: Marie født i Hemnes 1875, Hallbjørn født i [[Hammerfest]] 1881 og Gunnar født i Kristiania i [[1888]]. | Jørgensen ble gift i [[1875]] med Bereth Martha Hansdatter(født 9. november 1855 på Buvik i [[Hemnes]] i [[Rana]]) som eneste barn av Henrich Hansen (1795-1859) og hustru fra hans tredje ekteskap; Karen Nilsdatter(1825-1899) De fikk seks barn, hvorav vi har funnet fram til disse tre: Marie født i Hemnes 1875, Hallbjørn født i [[Hammerfest]] 1881 og Gunnar født i Kristiania i [[1888]]. | ||
{{thumb | {{thumb|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Calmeyergatens Misjonshus|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}} | ||
== Religion == | == Religion == | ||
I de kortfattede biografiene som ble skrevet av hans venner i [[Det Norske Totalavholdsselskap]] karakteriseres han som «en helstøpt personlighet med en varm og sterk religiøs overbevisning». | I de kortfattede biografiene som ble skrevet av hans venner i [[Det Norske Totalavholdsselskap]] karakteriseres han som «en helstøpt personlighet med en varm og sterk religiøs overbevisning». | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
Ved inngangen til 1880-åra fikk vekkelsen stor respons i [[Kristiania]] og omlandet. [[Otto Treider]] som startet [[Otto Treiders handelsskole]] i [[1882]], hadde også en sterk personlig religiøs overbevisning. Som ung stod han bak byggingen av [[Drøbak bedehus]], og han drev forkynnelsesvirksomhet over hele landet helt opp til [[Finnmark]], både før og etter at handelsskolestudiene var etablert. Så det kan meget vel være at det var på Sørøya at Johannes Jørgensen første gang møtte Otto Treider. | Ved inngangen til 1880-åra fikk vekkelsen stor respons i [[Kristiania]] og omlandet. [[Otto Treider]] som startet [[Otto Treiders handelsskole]] i [[1882]], hadde også en sterk personlig religiøs overbevisning. Som ung stod han bak byggingen av [[Drøbak bedehus]], og han drev forkynnelsesvirksomhet over hele landet helt opp til [[Finnmark]], både før og etter at handelsskolestudiene var etablert. Så det kan meget vel være at det var på Sørøya at Johannes Jørgensen første gang møtte Otto Treider. | ||
Da så tilslutningen til møtene som Treider, Jørgensen og rittmester [[Hans Riddervold Guldberg]] ledet i Kristiania, økte til et omfang man tidligere ikke hadde hatt i hovedstaden, kom ideen om et stort møtested for kristen forkynnelse. [[Calmeyergatens Misjonshus]] sto ferdig i [[1891]], og her hadde møtesalen plass til mer enn 4 | Da så tilslutningen til møtene som Treider, Jørgensen og rittmester [[Hans Riddervold Guldberg]] ledet i Kristiania, økte til et omfang man tidligere ikke hadde hatt i hovedstaden, kom ideen om et stort møtested for kristen forkynnelse. [[Calmeyergatens Misjonshus]] sto ferdig i [[1891]], og her hadde møtesalen plass til mer enn 4 000 tilhørere. (En seinere omorganisering ga plass til om lag 5 000). | ||
Det var Otto Treider som sto for den største del av finansieringen av prosjektet, men Johannes Jørgensens delaktighet skal heller ikke glemmes. | Det var Otto Treider som sto for den største del av finansieringen av prosjektet, men Johannes Jørgensens delaktighet skal heller ikke glemmes. | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
== Avholdssak == | == Avholdssak == | ||
Lærer Jørgensen ble sannsynligvis medlem av Det Norske Totalavholdsselskap allerede mens han var på Sørøya. I [[Trondheim]] ble han så med i [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]] da han kom til byen fra Sørøya i 1881. Selv om vi ikke fant at han hadde hatt verv der, ser vi at han ble vist stor tillit innen organisasjonen. For fra høsten 1884 ser vi at han ble nestformann i styret for [[Trondhjem fylke af D.N.T.]] Dette første vervet var under formann [[Johan Andreas Stavseth]], som i februar 1885 frasa seg formannsvervet, slik at Jørgensen da rykket opp som fylkesorganisasjonens femte formann. Ved at Jørgensen så ble forflyttet til samme stilling ved kvinnefengslet i Oslo, som han hadde i Trondheim fra 1886, ble det heller ikke lenger tid i vervet som formann for totalavholdsfolket i [[Sør-Trøndelag]]. | Lærer Jørgensen ble sannsynligvis medlem av Det Norske Totalavholdsselskap allerede mens han var på Sørøya. I [[Trondheim]] ble han så med i [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]] da han kom til byen fra Sørøya i 1881. Selv om vi ikke fant at han hadde hatt verv der, ser vi at han ble vist stor tillit innen organisasjonen. For fra høsten 1884 ser vi at han ble nestformann i styret for [[Trondhjem fylke af D.N.T.]] Dette første vervet var under formann [[Johan Andreas Stavseth]], som i februar 1885 frasa seg formannsvervet, slik at Jørgensen da rykket opp som fylkesorganisasjonens femte formann. Ved at Jørgensen så ble forflyttet til samme stilling ved kvinnefengslet i Oslo, som han hadde i Trondheim fra 1886, ble det heller ikke lenger tid i vervet som formann for totalavholdsfolket i [[Sør-Trøndelag]]. | ||
{{thumb | {{thumb|Annonse fra Evangelisten i Menneskevennen 22. august 1891.jpg|Fra sommeren 1891 ga "klokker Jørgensen", som da var nestformann i Det Norske Totalavholdsselskap ut skriftet ''Evangelisten''. Annonse i [[Menneskevennen]] 1891|[[Gunnar E. Kristiansen]]}} | ||
Som avholdstaler var han blant de fremste i sin tid. I [[1887]] ble han innvalgt i hovedstyret for Det Norske Totalavholdsselskap som lønnet sekretær (generalsekretær). [[Sven Aarrestad]], som var formann i D.N.T. fra 1887 til [[1927]], skrev i sine minneord over ham at en bedre sekretær kunne ikke selskapet ha fått. Høgåsen skriv i sin artikkel i årboka for Gudbrandsdalen 1961, at Jørgensen «I tida 1887- -91 styrde han | Som avholdstaler var han blant de fremste i sin tid. I [[1887]] ble han innvalgt i hovedstyret for Det Norske Totalavholdsselskap som lønnet sekretær (generalsekretær). [[Sven Aarrestad]], som var formann i D.N.T. fra 1887 til [[1927]], skrev i sine minneord over ham at en bedre sekretær kunne ikke selskapet ha fått. Høgåsen skriv i sin artikkel i årboka for Gudbrandsdalen 1961, at Jørgensen «I tida 1887- -91 styrde han ''Menneskevennen''» (medlemsorgan for D.N.T.), en passus vi ikke har funnet belegg for hos [[Haakon Odd Christiansen]] m. fl.; ''125 år for Alles Vel''. | ||
== Avskjeden == | == Avskjeden == | ||
| Linje 66: | Linje 68: | ||
*[[Ole Olsen Tilseth|Tilseth, O.]]: ''Trondhjems fylke av D. N. T. gjennom 50 år: (1881-1931)'', Trondheim 1931 | *[[Ole Olsen Tilseth|Tilseth, O.]]: ''Trondhjems fylke av D. N. T. gjennom 50 år: (1881-1931)'', Trondheim 1931 | ||
*Wiik, Christian: ''Tromsø-seminarister:Biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar 1829-1879'', Oslo 1948 | *Wiik, Christian: ''Tromsø-seminarister:Biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar 1829-1879'', Oslo 1948 | ||
* {{hbr1-1|pf01038055000271|Johannes Jørgensen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Johannes}} | {{DEFAULTSORT:Jørgensen, Johannes}} | ||