Johannes Lønningen

Johannes Eliassen Lønningen (født 9. november 1898 i Fana, død 17. november 1931 i Gjøvik) var lærer.

Han var sønn av Peder Elias Eilevsen Lønningen (1871–1940) og Anna Johannesdatter Eikeland. Moren var født i 1867 i Hamre, mens faren var født i Fana og jobbet ved Bergens glasverk i samme herred. Familien bodde i arbeiderbolig i forbindelse med glassverket.

Lønningen tok eksamen artium i 1920 og språklig-historisk embetseksamen (cand.philol.) i 1931. Han hadde siktet seg inn på å bli lærer, og hadde i studietida ei rekke vikariater rundt om i Norge. Han var Hadsel kommunale høiere almenskole fra 1920 til 1921, Notodden kommunale høiere almenskole fra 1921 til 1922, Namsos fra 1924 til 1925 og og Horten fra 1928 til 1930. Han fikk raskt jobb etter fullførte studier, som lærer i et årsvikariat ved Gjøvik høyere skole.

Lønningen fikk aldri fullført det første halvåret i jobben. Han døde 17. november 1931 etter at en tyfusepidemi hadde brutt ut i Gjøvik. Epidemien krevde flere ofre, og Lønningen gikk bort «etter et hardt sykeleie». Tilfeldigvis skjedde dette kun dager etter at skolens rektor Adolf Houg hadde gått bort.

Lønningen ble bisatt i Fana. I et minneord i 1931 ble det skrevet at «Jeg tør visst si at hans elever elsket ham. Vi, hans kolleger, aktet og holdt av ham og håpet å se ham fastere knyttet til skolen». Videre fikk han i 1948 skussmålet: «Han hadde sterke litterære interesser, og var meget vel utrustet».

Kilder

Eksterne lenker