Johannes Marcelius Knudsen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Johannes marcelius knudsen.jpg|Johannes Marcelius Knudsen (1869-1957)|thumb]]Johannes Marcelius Knudsen (1869-1957) spelte ei aktiv rolle innan hermetikkindustrien i [[Stavanger]] før andre verdskrigen. Fabrikken hans, [[Viking Sardine Factory]], var ein av dei mange hermetikkfabrikkane som blomstra opp i byen på byrjinga av 1900-talet.
[[Fil:Johannes marcelius knudsen.jpg|Johannes Marcelius Knudsen (1869-1957)|thumb]]'''Johannes Marcelius Knudsen''' (1869-1957) spelte ei aktiv rolle innan hermetikkindustrien i [[Stavanger]] før andre verdskrigen. Fabrikken hans, [[Viking Sardine Factory]], var ein av dei mange hermetikkfabrikkane som blomstra opp i byen på byrjinga av 1900-talet.


==Verksemda i Lille Skippergate==
==Verksemda i Lille Skippergate==
Linje 16: Linje 16:
Kvar kom råstoffet frå? I materialet frå 1931 heiter det at Johannes M. Knudsen i byrjinga kjøpte brislingråstoffet frå ein lokal agent, eller direkte frå fiskarane. Mot slutten av 1909 gjekk tre, fire fabrikkar saman om å leiga ein liten råstoffbåt, "Hundvaag". Så vart råstoffet fordelt mellom fabrikkane av firmaet [[Gimre & Hauge]]. Desse fabrikkane danna kjernen i [[Brislingkompaniet]], som vart oppretta i 1912.  Johannes M. Knudsen hadde ein plass i styret her, men både han og firmaet hans måtte forlata det, då dei kom på den engelske svartelista. I staden vart han i 1916 med på å danna [[Innkjøpslaget Nøitral]].
Kvar kom råstoffet frå? I materialet frå 1931 heiter det at Johannes M. Knudsen i byrjinga kjøpte brislingråstoffet frå ein lokal agent, eller direkte frå fiskarane. Mot slutten av 1909 gjekk tre, fire fabrikkar saman om å leiga ein liten råstoffbåt, "Hundvaag". Så vart råstoffet fordelt mellom fabrikkane av firmaet [[Gimre & Hauge]]. Desse fabrikkane danna kjernen i [[Brislingkompaniet]], som vart oppretta i 1912.  Johannes M. Knudsen hadde ein plass i styret her, men både han og firmaet hans måtte forlata det, då dei kom på den engelske svartelista. I staden vart han i 1916 med på å danna [[Innkjøpslaget Nøitral]].


==Krav om eiga "sardinlov==
==Krav om eiga "sardinlov"==


[[Fil:Viking sardines etikett viking king.jpg|Etikett frå Viking Sardine Factory med "vikingkonge"|thumb]]Johannes M. Knudsen hadde allereie før starten av sitt eige firma engasjert seg i spørsmål kring sardinindustrien av rettsleg og politisk art. I 1912 var firmaet hans eitt av ti opposisjonelle firma som telegraferte til Stortingskomiteen og forlangte ei brei "sardinlov", med freding, merking og særleg at produsenten sitt namn måtte førast på etiketten. Firmaet vart også medlem av [[Norcanners]] frå starten i 1912. Johannes M. Knudsen interesserte seg mykje for dette fellestiltaket og vart sitjande som viseformann i styret frå 1912 til omorganiseringa i 1918. Til slutt sat han med heile 250 aksjer pålydande 1000 kr pr aksje - altså 250 000 kr. Heile denne kapitalen skulle koma til å gå tapt nokre år seinare, i den enorme økonomiske ruinen som ramma han på byrjinga av 1920-talet.
[[Fil:Viking sardines etikett viking king.jpg|Etikett frå Viking Sardine Factory med "vikingkonge"|thumb]]Johannes M. Knudsen hadde allereie før starten av sitt eige firma engasjert seg i spørsmål kring sardinindustrien av rettsleg og politisk art. I 1912 var firmaet hans eitt av ti opposisjonelle firma som telegraferte til Stortingskomiteen og forlangte ei brei "sardinlov", med freding, merking og særleg at produsenten sitt namn måtte førast på etiketten. Firmaet vart også medlem av [[Norcanners]] frå starten i 1912. Johannes M. Knudsen interesserte seg mykje for dette fellestiltaket og vart sitjande som viseformann i styret frå 1912 til omorganiseringa i 1918. Til slutt sat han med heile 250 aksjer pålydande 1000 kr pr aksje - altså 250 000 kr. Heile denne kapitalen skulle koma til å gå tapt nokre år seinare, i den enorme økonomiske ruinen som ramma han på byrjinga av 1920-talet.
Linje 22: Linje 22:
==Konkurs==
==Konkurs==


I slutten av 1915 går Johannes M. Knudsen med i eit konsortium som har planar om å starta ein hermetikkfabrikk i [[Harstad]] for produksjon av sildsardiner - [[Midnatsolen Preserving Co]]. Forutan Johannes M. Knudsen bestod konsortiet elles av tre andre hermetikkfabrikkeigarar. Til saman skaut dei inn 70 000 kr av dei 140 000 kr til den "opførendes Store fabrik". Og så vart det anlagt ein fabrikk på Austlandet, [[East Norway Canning Co. A/S]] i [[Fredrikstad]]. Firmaet gjekk bra i byrjinga, med 15% utbytte etter første driftsåret. Dermed sette konsortiet like godt i gang med å etablera ein filial, [[Sponviken Hermetikfabrik A/S]], med forretningskontor i [[Stavanger]], med ein aksjekapital på 6000 kr. Dei 12 aksjene vart likeleg fordelt mellom dei tre kompanjongane - og her var ikkje Johannes M. Knudsen med. Men saman med to andre kausjonerte han for kassakreditt i [[Stavanger Privatbank]] på 200 000 kr. Då oppgjerets time kom var dei to andre ikkje i stand til å gjera opp for seg, og i Stavanger Byrett 29. juli 1925 vart Johannes M. Knudsen dømt til å betala heile beløpet, pluss renter og omkostningar. Dermed var Johannes M. Knudsen gått konkurs.
I slutten av 1915 går Johannes M. Knudsen med i eit [[konsortium]] som har planar om å starta ein hermetikkfabrikk i [[Harstad]] for produksjon av sildsardiner - [[Midnatsolen Preserving Co]]. Forutan Johannes M. Knudsen bestod konsortiet elles av tre andre hermetikkfabrikkeigarar. Til saman skaut dei inn 70 000 kr av dei 140 000 kr til den "opførendes Store fabrik". Og så vart det anlagt ein fabrikk på Austlandet, [[East Norway Canning Co. A/S]] i [[Fredrikstad]]. Firmaet gjekk bra i byrjinga, med 15% utbytte etter første driftsåret. Dermed sette konsortiet like godt i gang med å etablera ein filial, [[Sponviken Hermetikfabrik A/S]], med forretningskontor i [[Stavanger]], med ein aksjekapital på 6000 kr. Dei 12 aksjene vart likeleg fordelt mellom dei tre kompanjongane - og her var ikkje Johannes M. Knudsen med. Men saman med to andre kausjonerte han for kassakreditt i [[Stavanger Privatbank]] på 200 000 kr. Då oppgjerets time kom var dei to andre ikkje i stand til å gjera opp for seg, og i Stavanger Byrett 29. juli 1925 vart Johannes M. Knudsen dømt til å betala heile beløpet, pluss renter og omkostningar. Dermed var Johannes M. Knudsen gått konkurs.


==Etter konkursen==
==Etter konkursen==
<onlyinclude>{{thumb|Viking sardines etikett vikingskip.jpg|Etikett frå Viking Sardine Factory med vikingskip som motiv.}} I 1931 seier Johannes M. Knudsen sjølv til historiekomitéen:  
<onlyinclude>{{thumb|Viking sardines etikett vikingskip.jpg|Etikett frå Viking Sardine Factory med vikingskip som motiv.}} I 1931 seier Johannes M. Knudsen sjølv til historiekomitéen:  


"Alt hvad vi de første tider produserte omsatte vi overalt i æsker lige til krigens slut, da begyndte vanskelighederne at melde sig og senere gik jo alt mer eller mindre tilbake." <ref>Carl Fred. Kolderup: Blad av hermetikkindustriens historie, s. 156</ref>
"Alt hvad vi de første tider produserte omsatte vi overalt i æsker lige til krigens slut, da begyndte vanskelighederne at melde sig og senere gik jo alt mer eller mindre tilbake." <ref>Carl Fred. Kolderup: Blad av hermetikkindustriens historie, s. 156</ref>
Linje 40: Linje 41:


==På banen igjen==
==På banen igjen==
[[Fil:Viking sardines etikett noch ein.jpg||"Noch ein Fischlein". Etikett brukt på den tyske marknaden.|thumb]]'''Johannes M. Knudsen''' var ikkje den som let seg knekkja så lett. Alt i 1925, då det framleis stormar som verst kring han, er han på veg inn i hermetikkbransjen att, sjølv om det var på forsiktig vis. Han fekk etablert eit lite eksportselskap under namnet Fish Canning A/S Stavanger. Noko stort selskap var det ikkje, aksjekapitalen var på berre 60 aksjer á 10 kr, der han sjølv eigde tjue aksjer.  Kolderup skriv då også at firmaet "kunne vel neppe gi levebrød eller nok beskjeftigelse til den tidligere så aktive mann som J.M.K. hadde vært". Firmaet vart oppløyst ti år seinare, i 1935.  
[[Fil:Viking sardines etikett noch ein.jpg||"Noch ein Fischlein". Etikett brukt på den tyske marknaden.|thumb]]Johannes M. Knudsen var ikkje den som let seg knekkja så lett. Alt i 1925, då det framleis stormar som verst kring han, er han på veg inn i hermetikkbransjen att, sjølv om det var på forsiktig vis. Han fekk etablert eit lite eksportselskap under namnet [[Fish Canning A/S Stavanger]]. Noko stort selskap var det ikkje, aksjekapitalen var på berre 60 aksjer á 10 kr, der han sjølv eigde tjue aksjer.  Kolderup skriv då også at firmaet "kunne vel neppe gi levebrød eller nok beskjeftigelse til den tidligere så aktive mann som J.M.K. hadde vært". Firmaet vart oppløyst ti år seinare, i 1935.  


Det verkelege comebacket i industrien gjorde han i 1927, samstundes med at den første utbetalinga av konkursbuet fann stad. Då gjekk han inn i Høle Canning og vart styreformann der. Då hadde firmaet allereie eksistert ei stund, i Valberggt. 14, Stavanger. Etter ei tid overtok han stillinga som disponent. Og ikkje nok med det, men firmaet skiftar samstundes namn til The Viking Sardine Factories A/S. Fleirtalsforma indikerer at det kan ha vore meir enn ein fabrikk, i tillegg til Høle Canning.  I eit skriv frå 16.02. 1930 heiter det at "Da vort firma agter aa gjenopta eksporten av hermetikk, saa tillader vi oss herved høfligst aa andra det ærede Prisraad om aa bli godkjennt som eksportfirma". <ref>Carl Fred. Kolderup: Blad av hermetikkindustriens historie, s. 157</ref> Fire fabrikkar stod tilslutta firmaet: Høle Canning A/S, Vesta Canning Co. A/S Hillevaag, Solann Canning Co.A/S, Sandnes Packing A/S, samt  seinare også Johnsens Hermetikfabrik, Lura. Samtlege av desse fabrikkane var døgnfluer og kom og forsvann.   
Det verkelege comebacket i industrien gjorde han i 1927, samstundes med at den første utbetalinga av konkursbuet fann stad. Då gjekk han inn i [[Høle Canning]] og vart styreformann der. Då hadde firmaet allereie eksistert ei stund, i [[Valberggaten]] 14, Stavanger. Etter ei tid overtok han stillinga som disponent. Og ikkje nok med det, men firmaet skiftar samstundes namn til The Viking Sardine Factories A/S. Fleirtalsforma indikerer at det kan ha vore meir enn ein fabrikk, i tillegg til Høle Canning.  I eit skriv frå 16.02. 1930 heiter det at "Da vort firma agter aa gjenopta eksporten av hermetikk, saa tillader vi oss herved høfligst aa andra det ærede Prisraad om aa bli godkjennt som eksportfirma". <ref>Carl Fred. Kolderup: Blad av hermetikkindustriens historie, s. 157</ref> Fire fabrikkar stod tilslutta firmaet: [[Høle Canning A/S]], [[Vesta Canning Co. A/S Hillevaag]], [[Solann Canning Co. A/S]], [[Sandnes Packing A/S]], samt  seinare også [[Johnsens Hermetikfabrik]], Lura. Samtlege av desse fabrikkane var døgnfluer og kom og forsvann.   


The Viking Sardine Factories A/S kom aldri til å spela noko stor rolle innan hermetikkindustrien. Firmaet vart oppløyst i 1946, underteikna av Johannes M. Knudsen, og endeleg oppløyst i 1952, då Johannes var 83 år gammal.  
The Viking Sardine Factories A/S kom aldri til å spela noko stor rolle innan hermetikkindustrien. Firmaet vart oppløyst i 1946, underteikna av Johannes M. Knudsen, og endeleg oppløyst i 1952, då Johannes var 83 år gammal.


== Referanser ==
== Referanser ==


<references/>
<references />




Linje 54: Linje 55:
:*Carl Fred. Kolderup: Blad av hermetikkindustriens historie, 1974
:*Carl Fred. Kolderup: Blad av hermetikkindustriens historie, 1974
:*Marit Karin Alsvik: Glimt fra de gamle album i Stavangers østre bydel, 1996
:*Marit Karin Alsvik: Glimt fra de gamle album i Stavangers østre bydel, 1996
:*[https://sites.google.com/site/knutrage/%20 Knut Rage: Slekta mi]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Industrigründere]]
{{nn}}
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
{{DEFAULTSORT:Knudsen; Johannes Marcelius}}
Skribenter
96 145

redigeringer