Johannes Olav Smit: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Johannes Olav Smit 01.jpg|Johannes Olav Smit. I øvre høyre hjørne ser man biskopens våpen.|Ukjent, fra ''Norvegia catholica'', utg. 1942.}} '''Johannes Olav Smit''' (fød...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>
'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>


Han ble prestevia 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til kardinal van Rossum, som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.
Han ble prestevia 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til den nederlandske kardinal [[Willem Marinus van Rossum]] (1854–1932), som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.


Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.
Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.
Skribenter
95 756

redigeringer