Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
(Ny side: <onlyinclude>'''Johannes Skar''' (fødd i Øyer 18. november 1837, død i Bygland 3. febrauar 1914) var folkeminnesamlar, friskule- og folkehøgskulelærar. Han er mest …) |
(Defaultsort. Tilleggsoppl) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Johannes Skar]]''' (fødd i [[Øyer]] 18. november [[1837]], død i [[Bygland]] 3. febrauar [[1914]]) var folkeminnesamlar, friskule- og folkehøgskulelærar. Han er mest kjend for det store folkeminneverket ''Gamalt or Sætesdal''. Han var svoger og nær ven av [[Christopher Bruun]], og dreiv i ungdomen ein grundtvigiansk [[Friskolar|friskule]], og var lærar ved Bruuns folkehøgskule [[Vonheim]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Johannes Skar]]''' (fødd i [[Øyer]] 18. november [[1837]], død i [[Bygland]] 3. febrauar [[1914]]) var folkeminnesamlar, friskule- og folkehøgskulelærar. Han er mest kjend for det store folkeminneverket ''Gamalt or Sætesdal''. Han var svoger og nær ven av [[Christopher Bruun]], og dreiv i ungdomen ein grundtvigiansk [[Friskolar|friskule]], og var lærar ved Bruuns folkehøgskule [[Vonheim]].</onlyinclude> | ||
Johannes Skar var fødd og oppvaksen på garden Skard i Øyer i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet Ole Torsteinson Skard (1804-1886) og Mari Johannesdotter Lånke (1814-1894). Johannes hadde åtte sysken. Særleg kjend er broren [[Matias Skard]]. Systera Kari var gift med Christopher Bruun. | Johannes Skar var fødd og oppvaksen på garden Skard i Øyer i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet Ole Torsteinson Skard (1804-1886) og Mari Johannesdotter Lånke (1814-1894). Johannes hadde åtte sysken. Særleg kjend er broren [[Matias Skard]]. Systera Kari var gift med Christopher Bruun. Gards- og familienamnet Skard vart skrive med og utan d av ulike medlemmer av familien. Matias skreiv Skard, Johannes Skar. | ||
Etter allmugeskulen gjekk Skar latinskulen på [[Lillehammer]], der han lærde å kjenne Christopher Bruun, som var medelev der. Skar tok eksamen artium i 1859. Han byrja studiar ved universitetet i Christiania. Der tok han andreeksamen i 1860, og hadde opphavleg tenkt å bli prest. I staden fatta han sterk interesse for historie og gammalnorsk og gjekk over til filologistudiar. Penge- og helseproblem gjorde at han slutta ved universitetet og tok til som lærar. Han var mest huslærar, mellom anna for sine eigne yngre sysken på Skard. I samråd med Christopher Bruun praktiserte han grundtviginspirerte metodar i dette arbeidet, mellom anna ved å fortelje i staden for å gje lekser, og ved å nytte eiga dialekt i undervisninga. | Etter allmugeskulen gjekk Skar latinskulen på [[Lillehammer]], der han lærde å kjenne Christopher Bruun, som var medelev der. Skar tok eksamen artium i 1859. Han byrja studiar ved universitetet i Christiania. Der tok han andreeksamen i 1860, og hadde opphavleg tenkt å bli prest. I staden fatta han sterk interesse for historie og gammalnorsk og gjekk over til filologistudiar. Penge- og helseproblem gjorde at han slutta ved universitetet og tok til som lærar. Han var mest huslærar, mellom anna for sine eigne yngre sysken på Skard. I samråd med Christopher Bruun praktiserte han grundtviginspirerte metodar i dette arbeidet, mellom anna ved å fortelje i staden for å gje lekser, og ved å nytte eiga dialekt i undervisninga. | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
*Styve, Gunnar B.: «Matias Skard» i ''I gamle fotefar'', Øyer og Tretten historielag 2004. | *Styve, Gunnar B.: «Matias Skard» i ''I gamle fotefar'', Øyer og Tretten historielag 2004. | ||
{{DEFAULTSORT:Skar, Johannes}} | |||
[[Kategori:Personer fra Øyer kommune]] | [[Kategori:Personer fra Øyer kommune]] | ||
[[Kategori:Personer fra Bygland]] | [[Kategori:Personer fra Bygland]] |