Johannes Skar: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
m (kategorisplitting)
m (korr)
Linje 9: Linje 9:
På hausten det same året 1871 starta Skar [[Friskular i Gausdal|den fyrste friskulen i landet]] i Gausdal. Christopher Bruun og bonde [[Per Bø]] var støttespelarar. Skar heldt på med dette til 1873. Det året drog han på initiativ frå Vonheim-folket til [[Setesdal]] med det føremålet å finne mest mogleg fullstendige variantar av [[Draumkvedet]]. Akkurat den oppgåva lykkast ikkje. Men året etter drog han attende til Setesdal for å samle inn folkeminne. Han tok opphald på [[Frøysnes]] i [[Bygland]].  
På hausten det same året 1871 starta Skar [[Friskular i Gausdal|den fyrste friskulen i landet]] i Gausdal. Christopher Bruun og bonde [[Per Bø]] var støttespelarar. Skar heldt på med dette til 1873. Det året drog han på initiativ frå Vonheim-folket til [[Setesdal]] med det føremålet å finne mest mogleg fullstendige variantar av [[Draumkvedet]]. Akkurat den oppgåva lykkast ikkje. Men året etter drog han attende til Setesdal for å samle inn folkeminne. Han tok opphald på [[Frøysnes]] i [[Bygland]].  


I ei årrekkje var Skar også her huslærar, mellom anna fopr den seinare diktaren [[Hans E. Kinck]] og syskena. Skar hadde også lært seg blekksmedfaget. Dette fann han nødvendig for å livberge seg medan han dreiv med primæroppgåva, minneinnsamlinga. Men samstundes var kombinasjonen av handverk og intellektuelt arbeid heilt i samsvar med ideala som folkehøgskuleideologien, og ikkje minst den leiande ideologen Christopher Bruun, framheva som sterkt ønskelege. I 1881 fekk Skar økonomisk stønad frå velhavande personar i [[Kristiansand]]. Det var [[Jørgen Moe]] og [[Jørgen Løvland]] som hadde fått ordna med dette. I 1882 fekk Skar universitetsstipend for å vidareføre arbeidet, dette visstnok på tilråding frå [[Peter Christen Asbjørnsen]].
I ei årrekkje var Skar også her huslærar, mellom anna for den seinare diktaren [[Hans E. Kinck]] og syskena. Skar hadde også lært seg blekksmedfaget. Dette fann han nødvendig for å livberge seg medan han dreiv med primæroppgåva, minneinnsamlinga. Men samstundes var kombinasjonen av handverk og intellektuelt arbeid heilt i samsvar med ideala som folkehøgskuleideologien, og ikkje minst den leiande ideologen Christopher Bruun, framheva som sterkt ønskelege. I 1881 fekk Skar økonomisk stønad frå velhavande personar i [[Kristiansand]]. Det var [[Jørgen Moe]] og [[Jørgen Løvland]] som hadde fått ordna med dette. I 1882 fekk Skar universitetsstipend for å vidareføre arbeidet, dette visstnok på tilråding frå [[Peter Christen Asbjørnsen]].


Skar forlet førebels Setesdalen i 1883, og levde så av blad- og skulearbeid fram til 1896. Han budde den tida mykje i Gausdal, og var nær knytta til Vonheim-krinsen. Det ligg føre  litt motstridande opplysningar om den konkrete verksemda hans knytta til folkehøgskulen. Kvideland skriv at han underviste der i tidsrommet 1883-1892, medan Olav Bø i den fyrste utgåva av Norsk biografisk leksikon fortel at Skar, trass den nære tilknytinga han hadde til Bruun og andre i krinsen, aldri sjølv kom til å verke som lærar ved Vonheim.
Skar forlet førebels Setesdalen i 1883, og levde så av blad- og skulearbeid fram til 1896. Han budde den tida mykje i Gausdal, og var nær knytta til Vonheim-krinsen. Det ligg føre  litt motstridande opplysningar om den konkrete verksemda hans knytta til folkehøgskulen. Kvideland skriv at han underviste der i tidsrommet 1883-1892, medan Olav Bø i den fyrste utgåva av Norsk biografisk leksikon fortel at Skar, trass den nære tilknytinga han hadde til Bruun og andre i krinsen, aldri sjølv kom til å verke som lærar ved Vonheim.