Skribenter
94 799
redigeringer
John Collett (1758–1810): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Liv
Ingen redigeringsforklaring |
(→Liv) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|John Collett minnesmerke Sognsveien Oslo.jpg|Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien i Oslo, i området hvor gården Ullevål sto.|Stig Rune Pedersen|2014}} | {{thumb|John Collett minnesmerke Sognsveien Oslo.jpg|Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien i Oslo, i området hvor gården Ullevål sto.|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
{{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0326 1.jpg|John Collett, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | |||
'''[[John Collett (1758–1810)|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania. | '''[[John Collett (1758–1810)|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
Som en av byens fremste borgere ble Collett av av Christianias [[tolv eligerede menn]]. Han gjorde en betydelig innsats for byen. På [[Alunverket]] oppretta han en bruksskole, som var den første i [[Aker herred|Aker]]. Senere oppretta han også [[Flateby bruksskole]], og da han døde var han i ferd med å opprette en på [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]. | Som en av byens fremste borgere ble Collett av av Christianias [[tolv eligerede menn]]. Han gjorde en betydelig innsats for byen. På [[Alunverket]] oppretta han en bruksskole, som var den første i [[Aker herred|Aker]]. Senere oppretta han også [[Flateby bruksskole]], og da han døde var han i ferd med å opprette en på [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]. | ||
Hans innsats som gårdbruker begynte under et selskap på [[Frogner hovedgård]], hos Mathia og Bernt Anker. Der lå det et gavebrev på gården Ullevål under tallerkenen hans. | Hans innsats som gårdbruker begynte under et selskap på [[Frogner hovedgård]], hos Mathia og Bernt Anker. Der lå det et gavebrev på gården Ullevål under tallerkenen hans. I 1794 fikk han også gavebrev på [[Nordre Tåsen]]. Han satte i gang med å gjøre Ullevål til et mønsterbruk, og innhenta blant annet faglitteratur fra Storbritannia og Sverige. I Storbritannia fikk han også tak i det siste nye av landbruksmaskiner. Collett inviterte bøndene i Aker til gården, og viste dem nyvinningene slik at de også kunne nyte godt av framskrittet. Han arrangerte også en slags landbruksskole på Ullevål en sommer, der unge bondesønner fikk fri undervisning. I 1807 var han med på å stifte [[Aker Sogneselskab]], der det blant annet ble holdt foredrag om jordbruk og husflid. | ||
I byens selskapsliv var John og Tina Collett på Ullevål helt sentrale. De tilbrakte somrene der, og fikk anlagt en engelsk landskapshage med fiskedammer og lysthus. Collett solgte [[Grændsehaven]] billig til [[Det dramatiske Selskab]], hvor både han og kona var medlemmer. Hun var en dyktig amatørskuespiller, mens han nok hadde mindre talent for denslags. Han ble etter hvert også temmelig korpulent, og slet med å stå på en scene. Men han elska teater, og på [[Flateby]] hadde han fått satt opp en scene som ble brukt blant annet under julefeiringa. | I byens selskapsliv var John og Tina Collett på Ullevål helt sentrale. De tilbrakte somrene der, og fikk anlagt en engelsk landskapshage med fiskedammer og lysthus. Collett solgte [[Grændsehaven]] billig til [[Det dramatiske Selskab]], hvor både han og kona var medlemmer. Hun var en dyktig amatørskuespiller, mens han nok hadde mindre talent for denslags. Han ble etter hvert også temmelig korpulent, og slet med å stå på en scene. Men han elska teater, og på [[Flateby]] hadde han fått satt opp en scene som ble brukt blant annet under julefeiringa. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
I 1809 var Collett med på å stifte [[Det Kgl. Selskab for Norges Vel]]. Han ble valgt inn i styret, men fikk aldri anledning til å delta. Han døde nemlig den dagen det første møtet var beramma, den 3. februar 1810. Han ble gravlagt fra [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. Det var stor deltakelse i sørgetoget fra [[Collettgården]] til kirka. | I 1809 var Collett med på å stifte [[Det Kgl. Selskab for Norges Vel]]. Han ble valgt inn i styret, men fikk aldri anledning til å delta. Han døde nemlig den dagen det første møtet var beramma, den 3. februar 1810. Han ble gravlagt fra [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. Det var stor deltakelse i sørgetoget fra [[Collettgården]] til kirka. | ||
[[John Colletts allé]] og [[John Colletts plass]] på Ullevål i Oslo er oppkalt etter ham. | [[John Colletts allé]] og [[John Colletts plass]] på Ullevål i Oslo er oppkalt etter ham. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||