John Lærum: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke og kategorier) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
{{DEFAULTSORT:Lærum, John}} | {{DEFAULTSORT:Lærum, John}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Ordførere | [[kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Ordførere fra Nasjonal Samling]] | [[Kategori:Ordførere fra Nasjonal Samling]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1875]] | [[Kategori:Fødsler i 1875]] | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] |
Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 10:17
John Lærum (født 7. juli 1875 på Gjøvik, død?) var ingeniør og politiker. På 1930-tallet var han bystyrerepresentant på Gjøvik og varamann til Stortinget for Høyre. I 1941 ble han som NS-medlem utpekt til ordfører og rådmann på Gjøvik.
Lærum vokste opp på Gjøvik, som sønn av lege Diderik Lærum (1838-1894) og Aurora Mathilde Olava f. Hovind (1853-1927). Etter artium tok han krigsskolen og ble vernepliktig offiser. På slutten av 1890-tallet utdanna Lærum seg til elektroingeniør ved den tekniske høgskolen i Dresden, Tyskland.
Etter ulike ingeniør- og lederjobber i Norge og utlandet kom han rundt 1920 tilbake til Gjøvik, der han starta elektrisk forretning i Storgata. I tidsrommet 1928-1934 satt han i bystyret for Gjøvik Borgerparti, et listesamarbeid mellom Høyre og Frisinnede Venstre. I kommunepolitikken på Gjøvik markerte han seg blant annet som en av motstanderne av Niels Ødegaards bedriftsstøttepolitikk, den såkalte ødegaardismen. 1931-1933 var han Høyres 1. suppleant på Stortinget for bykretsene i Hedmark og Oppland.
Lærum skal ha gått tidlig inn i NS, trulig midt på 1930-tallet, og ble i 1941 utnevnt til ordfører og rådmann på Gjøvik.
I 1947 ble han dømt til fengsel i 2 år og 3 måneder for landssvik. Etter soning av dommen flytta John Lærum til Drammen, der han ble konsulent for en fabrikk. Som pensjonist bosatte han seg i Stokke i Vestfold, i nærheten av barn og barnebarn.
Kilder og litteratur
- Andersen, Tore: "Ødegaardismen". Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38. En undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet, hovedoppgave i historie, UiO 1974.
- Folketellinga i 1875 for Gjøvik
- Folk og Land, 6. august 1955
- NSDs politikerbiografier
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater