Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 334
redigeringer
m
→Liv og virke
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Rygge kommune» til «Kategori:Moss kommune [[Kategori:Rygge») |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 19978 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse. | Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 19978 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse. | ||
Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985. | Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]). | ||
I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten. | I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten. | ||