Jonas Andersen (1740-1807) "Rik-Jonas": Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Lagt inn mellomtitler) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren [https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Malthus Thomas Robert Malthus] "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider: <ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081310003?page=127]Malthus, T.R.: ''Reisedagbok fra Norge 1799''. Utg. Cappelen. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009081310003}}.</ref> | I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren [https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Malthus Thomas Robert Malthus] "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider: <ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081310003?page=127]Malthus, T.R.: ''Reisedagbok fra Norge 1799''. Utg. Cappelen. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009081310003}}.</ref> | ||
== Britisk besøk hos samene == | |||
Malthus og hans to reisekompanjonger blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan det oppleves, hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". | Malthus og hans to reisekompanjonger blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan det oppleves, hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". | ||
== Patriark og gamlefar Jonas == | |||
Den britiske observatøren omtaler Jonas Andersen som "patriarken", eller "gamlefar" og beskriver ham som den "stutteste og mest typske finn av dem alle", ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Malthus beskriver hvordan Jonas og famlien ser ut, hvordan de kler seg og hva de spiser til frokost (ørret og to typer reinsmelkost). | Den britiske observatøren omtaler Jonas Andersen som "patriarken", eller "gamlefar" og beskriver ham som den "stutteste og mest typske finn av dem alle", ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Malthus beskriver hvordan Jonas og famlien ser ut, hvordan de kler seg og hva de spiser til frokost (ørret og to typer reinsmelkost). | ||
Det britiske følget får etterpå se at omkring 600 reinsdyr drives inn i en rund innhegning av to døtre og en sønn og to hunder. Der legger reinsdyrene seg ned, mens en og en simle blir bundet til et bjørketre og melket. I gjennomsnitt gir hver simle en kvart liter melk om dagen, skriver Malthus. Han beskriver reinsdyrene nøye, måler dem med staven sin og beskriver gevirene og takkene nøye. Briten skriver at Jonas Andersen antakelig hadde over 1000 dyr tilsammen. | Det britiske følget får etterpå se at omkring 600 reinsdyr drives inn i en rund innhegning av to døtre og en sønn og to hunder. Der legger reinsdyrene seg ned, mens en og en simle blir bundet til et bjørketre og melket. I gjennomsnitt gir hver simle en kvart liter melk om dagen, skriver Malthus. Han beskriver reinsdyrene nøye, måler dem med staven sin og beskriver gevirene og takkene nøye. Briten skriver at Jonas Andersen antakelig hadde over 1000 dyr tilsammen. | ||
== Selger skinnfrakker og kjøtt == | |||
Malthus skriver at samene om vinteren noen ganger, men ikke ofte, slakter dyr og selger kjøttet, "det fineste lår for 6 shilling. Ytterfrakkene som de syr sammen med sener til tråd selger de for 15-16 daler. Bøndene i nabolaget vet å fortelle at de er meget rike, og at de gjemmer sine penger på toppen av fjellene, skriver Malthus i reisedagboken. | Malthus skriver at samene om vinteren noen ganger, men ikke ofte, slakter dyr og selger kjøttet, "det fineste lår for 6 shilling. Ytterfrakkene som de syr sammen med sener til tråd selger de for 15-16 daler. Bøndene i nabolaget vet å fortelle at de er meget rike, og at de gjemmer sine penger på toppen av fjellene, skriver Malthus i reisedagboken. | ||
== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" == | |||
Ifølge folketellingen for 1801 for Tolga<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806610562] RA, Folketelling 1801 for 0436P Tolga prestegjeld, 1801, s. 911b-912a</ref> var det 24 samer (den gang omtalt som "fjeldfinner") fordelt på frem familier som "lever af sine Reinsdyr i Fieldene". Jonas og Maria Sophia med tre ugifte barn og ett fosterbarn er en familie. Datteren Andrea Jonasdatter og hennes mann Anders Thomasen og deres tre små barn en annen. Så er det sønnen Anders Jonassen og hans kone og datteren Sigri Jonasdatter og hennes mann. Antakelig har disse familiene drevet sammen. | Ifølge folketellingen for 1801 for Tolga<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806610562] RA, Folketelling 1801 for 0436P Tolga prestegjeld, 1801, s. 911b-912a</ref> var det 24 samer (den gang omtalt som "fjeldfinner") fordelt på frem familier som "lever af sine Reinsdyr i Fieldene". Jonas og Maria Sophia med tre ugifte barn og ett fosterbarn er en familie. Datteren Andrea Jonasdatter og hennes mann Anders Thomasen og deres tre små barn en annen. Så er det sønnen Anders Jonassen og hans kone og datteren Sigri Jonasdatter og hennes mann. Antakelig har disse familiene drevet sammen. | ||
Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.<references /> | Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.<references /> | ||
Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 07:22
Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga[1] var kjent som "Rik-Jonas".[2]
I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren Thomas Robert Malthus "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider: [3]
Britisk besøk hos samene
Malthus og hans to reisekompanjonger blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan det oppleves, hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene".
Patriark og gamlefar Jonas
Den britiske observatøren omtaler Jonas Andersen som "patriarken", eller "gamlefar" og beskriver ham som den "stutteste og mest typske finn av dem alle", ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Malthus beskriver hvordan Jonas og famlien ser ut, hvordan de kler seg og hva de spiser til frokost (ørret og to typer reinsmelkost).
Det britiske følget får etterpå se at omkring 600 reinsdyr drives inn i en rund innhegning av to døtre og en sønn og to hunder. Der legger reinsdyrene seg ned, mens en og en simle blir bundet til et bjørketre og melket. I gjennomsnitt gir hver simle en kvart liter melk om dagen, skriver Malthus. Han beskriver reinsdyrene nøye, måler dem med staven sin og beskriver gevirene og takkene nøye. Briten skriver at Jonas Andersen antakelig hadde over 1000 dyr tilsammen.
Selger skinnfrakker og kjøtt
Malthus skriver at samene om vinteren noen ganger, men ikke ofte, slakter dyr og selger kjøttet, "det fineste lår for 6 shilling. Ytterfrakkene som de syr sammen med sener til tråd selger de for 15-16 daler. Bøndene i nabolaget vet å fortelle at de er meget rike, og at de gjemmer sine penger på toppen av fjellene, skriver Malthus i reisedagboken.
"Lever af sine Rensdyr i Fjeldene"
Ifølge folketellingen for 1801 for Tolga[4] var det 24 samer (den gang omtalt som "fjeldfinner") fordelt på frem familier som "lever af sine Reinsdyr i Fieldene". Jonas og Maria Sophia med tre ugifte barn og ett fosterbarn er en familie. Datteren Andrea Jonasdatter og hennes mann Anders Thomasen og deres tre små barn en annen. Så er det sønnen Anders Jonassen og hans kone og datteren Sigri Jonasdatter og hennes mann. Antakelig har disse familiene drevet sammen.
Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.
- ↑ [1] Minesterialbok nr. 3 /1786 - 1814, Tolga, side 193
- ↑ Sverre Fjellheim, "Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene", eget forlag 2012, side 75.
- ↑ [2]Malthus, T.R.: Reisedagbok fra Norge 1799. Utg. Cappelen. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ [3] RA, Folketelling 1801 for 0436P Tolga prestegjeld, 1801, s. 911b-912a
![[1]](https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420563.jpg){kind=link}