Jonas Andersen (1740-1807) "Rik-Jonas"

Folketellingen 1801 for Tolga: Familie 199-122 "I Fieldene Lapfinne". Riksarkivet, arkivreferanse RA/EA-4070/J/Jd/L0013. (Kopi av side 911b i folketellingen)

Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga var kjent som "Rik-Jonas".

I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren Thomas Robert Malthus "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider:

Britisk besøk hos samene

Malthus og hans to reisekamerater blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan de opplevde det.

Samfunnsforskeren beskriver hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". På gulvet er det strødd små bjørkekvister og over disse, rundt hytten er det bredt ut reinskinn til senger.

Patriark og gamlefar Jonas

Den britiske observatøren omtaler Jonas Andersen som "patriarken", eller "gamlefar" og beskriver ham som den "stutteste og mest typske finn av dem alle", ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Malthus beskriver hvordan Jonas og famlien ser ut, hvordan de kler seg og hva de spiser til frokost (ørret og to typer reinsmelkost).

Det britiske følget får etterpå se at omkring 600 reinsdyr drives inn i en sirkelrund innhegning, kveen, av to døtre og en sønn og to hunder. Der legger reinsdyrene seg ned, mens en og en simle blir bundet til et bjørketre og melket. I gjennomsnitt gir hver simle en kvart liter melk om dagen, skriver Malthus. Han beskriver reinsdyrene nøye, måler dem med staven sin og beskriver gevirene og takkene nøye.

Selger skinnfrakker og kjøtt

Malthus skriver at samene om vinteren noen ganger, men ikke ofte, slakter dyr og selger kjøttet, "det fineste lår for 6 shilling". Ytterfrakkene av reinskinn som de syr sammen med sener selger de for 15-16 daler. Bøndene i nabolaget vet å fortelle at lappene er meget rike, og at de gjemmer sine penger på toppen av fjellene, skriver Malthus i reisedagboken.

Briten får opplyst av den lokale reiseføreren at Jonas Andersen antakelig hadde over 1000 dyr til sammen. "Den gamle dame" fortalte briten at flere bondesønner hadde budt seg frem som beilere til en av hennes døtre, og forhørt seg om hvor stor medgift de kunne regne med. Hun hadde sendt dem bort "uten å tilfredsstille deres nysgjerrighet, eller motta deres tilbud".

Gjensidig fadderskap

I tillegg til kontakten gjennom handel, må det også ha vært vennskapelig kontakt mellom samene og bøndene i bygdene. I perioden 1776 til 1787 bar Jonas og Maria Sophia fire av sine egne barn i dåpen i Tolga.

Da Mali Jonasdatterble døpt i 1776 var snekker Ole Jonsen og hans fru Guri Hansdatter fra Snekkergården i Tolga faddere. Det samme var prestefrue Else Marie Mandal og Amund Persen Bruen og onkel Niels Andersen. Da sønnen Hans Jonasen ble døpt i 1779 var det Torstein Torsteinsen fra Snekkergården, pliktsfogd Sjur Paulsgård, hytteskriverfruen Gjertrud Kleffel fra Tolga og en Maren Andersdatter som var faddere.

Ved dåpen til Marit Jonasdatter i 1784 var fadderne Marit Eriksdatter fra gården Heskestøet på Tolga,Esten Estensen og kona Agata Estensdatter fra Jogarden i Hodalen, og Even Bersvendsen og hans kone Kirsti Olsdatter fra gården Søndmør helt sør i Holøydalen . Da Anne Margrethe Jonasdatter ble døpt i 1787 var Niels Evensen fra Holøyen nordre fadder, sammen med Marit Pedersdatter fra gården Sandmelen øvre i Tolga, Esten Olsen og Ingeborg Estensdatter fra Hodalen, prestefruen Johanne Brønning

Fadderne til Mali Jonasdatter i 1776 var i tillegg til far, mor og onkel Niels -

i

var i perioden 1780 til 1793 faddeer til tre barn av bønder i Hodalen og Holøydalen.

"Lever af sine Rensdyr i Fjeldene"

Ifølge folketellingen for 1801 for Tolga var det 24 samer (den gang omtalt som "fjeldfinner") fordelt på fem familier som "lever af sine Reinsdyr i Fieldene". Jonas og Maria Sophia med tre ugifte barn og ett fosterbarn er en familie. Datteren Andrea Jonasdatter og hennes mann Anders Thomasen og deres tre små barn en annen. Så er det sønnen Anders Jonassen og hans kone og datteren Sigri Jonasdatter og hennes mann. Antakelig har disse familiene drevet sammen.

Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.