Jonas Andersen (1740-1807) "Rik-Jonas"

Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga var kjent som "Rik-Jonas".

I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren Thomas Robert Malthus "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider:

"..da vi kom ut av skogen, speidet vi ivrig rundt efter lappene - han som først fikk øye på en av dem, skulle få 6 pence. Det første varsel om at vi nærmet oss, var hundeleven, og kort efter fikk jeg se hytten, men kunne ikke heve belønningen før jeg, efter på ny å ha fått hytten i sikte, så en hunlapp titte ut.

Hun viste seg å være mor til hele forsamlingen, og etter å ha stillet oss noen spørsmål på norsk, som hun snakket tålig godt, ville hun at vi skulle gå inn, skjønt hun sa at de hadde ligget svært lenge i dag og ikke alle hadde stått opp ennu. Hun sa at dyrene gikk på beite og ikke kunne ventes hjem før tidligst om en time. Jeg lettet på det stykke seilduk som dekket den lille døråpning, og så forsamlingen i temmelig avkledd stand sette seg opp på de skinn som var anbragt rundt om i hytten. Efter ny innbydelse fra en mann innenfor steg vi inn, og kvinnen brettet sammen noen skinn etc. som vi kunne sitte på"

Malthus beskriver hvordan kvinnene og mennene er kledt, hvordan hytten er bygget opp med åpning i toppen for lys, luft og røyk. På gulvet var det strødd små bjerkekvister og over disse var det rundt sidene av hytten bredt ut reinskinn til senger. Over bålet hang en messinggryte, og "mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene".

Så forteller Malthus at Jonas Andersen kom inn i teltet. Han omtales som "patriarken", eller "gamlefar" og den britiske observatøren beskriver Jonas Andersen som den korteste av dem alle, ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Frokosten blir servert med kokt ørret og og to sorter reinsmelkost, en hvit og en gul, blir servert.

"..den (fisken) så i sannhet deilig ut,og da det var en lekker ørret, ville jeg sikkert ha følt meg fristet til å spise noe av den hvis jeg ikke hadde sett den måte den ble tilberedt på. Det skjedde mest ved hjelp av fingrene, og disse ble titt og ofte slikket rene i munnen."