Jordavgiften 1802: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jordavgiften 1802''' innførte gjennom forordning av 1. oktober 1802 en årlig avgift på faste eiendommer i Norge, bare Finmarkens amt ble unntatt. Avgiften gjaldt både jordeiendommer på landet og bygninger i byene. Samtidig ble en tiendeavgift innført, leilendingsskatten ble forhøyet og en rekke mindre ble skatter opphevet. Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og en omfattende taksering ble gjennomført i 1803 og 1804 ved kommisjoner, en for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderikommisjonene begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene finnes oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. | '''[[Jordavgiften 1802]]''' innførte gjennom forordning av 1. oktober 1802 en årlig avgift på faste eiendommer i Norge, bare [[Finmarkens amt]] ble unntatt. Avgiften gjaldt både jordeiendommer på landet og bygninger i byene. Samtidig ble en tiendeavgift innført, leilendingsskatten ble forhøyet og en rekke mindre ble skatter opphevet. Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og en omfattende taksering ble gjennomført i 1803 og 1804 ved kommisjoner, en for hvert fogderi og hver kjøpstad. Eiendommer med lavere verdi enn 150 riksdaler var fritatt. Fogderikommisjonene begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene finnes oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. | ||
For hvert fogderi finnes deliberasjonsprotokoll, kommisjonsprotokoll og oppebørselsregister, noen steder finner man detaljerte opplysninger om hvert bruk, forøvrig varierer opplysningene fra fogderi til fogderi. Opplysninger om utsæd, avling, husdyrhold og tilliggende herligheter som skog, fiske, kverner eller andre anlegg finnes vanligvis i deliberasjonsprotokollen, men kan også finnes i kommisjonsprotokollen. Oppebørselsregisteret ble ført i Rentekammeret. Den inneholder ikke opplysninger utover det som finnes i de andre protokollene. | For hvert fogderi finnes deliberasjonsprotokoll, kommisjonsprotokoll og oppebørselsregister, noen steder finner man detaljerte opplysninger om hvert bruk, forøvrig varierer opplysningene fra fogderi til fogderi. Opplysninger om utsæd, avling, husdyrhold og tilliggende herligheter som skog, fiske, kverner eller andre anlegg finnes vanligvis i deliberasjonsprotokollen, men kan også finnes i kommisjonsprotokollen. Oppebørselsregisteret ble ført i Rentekammeret. Den inneholder ikke opplysninger utover det som finnes i de andre protokollene. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I byene skulle det betales avgift for alle bolighus og hus som ble brukt til produksjon eller lager. Avgiften ble fastsatt på grunnlagg av arealet, som ble oppmålt og innført i egne oppmålingsprotokoller. For byene finnes også kommisjonsprotokoller og oppebørselsregistre for bygnings- og tiendeavgiften. Bygningsavgiften gjaldt alle byer og ladesteder, men ikke bergstedene. | I byene skulle det betales avgift for alle bolighus og hus som ble brukt til produksjon eller lager. Avgiften ble fastsatt på grunnlagg av arealet, som ble oppmålt og innført i egne oppmålingsprotokoller. For byene finnes også kommisjonsprotokoller og oppebørselsregistre for bygnings- og tiendeavgiften. Bygningsavgiften gjaldt alle byer og ladesteder, men ikke bergstedene. | ||
Tiendeavgiften var en avgift på inntekten av tienden, og oppgavene over denne avgiften inneholder ikke opplysninger om enkelteiendommer. For landdistriktene er den dessuten oppgitt amtsvis.<ref>Johannessen, Knut: «Rentekammeret inntil 1814» i ''Håndbok for Riksarkivet''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1992, s. 68. ISBN 82-417- | Tiendeavgiften var en avgift på inntekten av tienden, og oppgavene over denne avgiften inneholder ikke opplysninger om enkelteiendommer. For landdistriktene er den dessuten oppgitt amtsvis.<ref>Johannessen, Knut: «Rentekammeret inntil 1814» i ''Håndbok for Riksarkivet''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1992, s. 68. ISBN 82-417-0137-3.</ref> | ||
Arkivene etter jordavgiften 1802 finnes i Riksarkivet og de er digitalisert. | Arkivene etter jordavgiften 1802 finnes i Riksarkivet og de er digitalisert. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
[ | [https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=1803&end_year=1803&text=jordavgift Jordavgiften 1802 digitalisert] | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Skatt]] | [[Kategori:Skatt]] | ||
[[Kategori:1802]] | [[Kategori:1802]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Jordavgiften 1802 innførte gjennom forordning av 1. oktober 1802 en årlig avgift på faste eiendommer i Norge, bare Finmarkens amt ble unntatt. Avgiften gjaldt både jordeiendommer på landet og bygninger i byene. Samtidig ble en tiendeavgift innført, leilendingsskatten ble forhøyet og en rekke mindre ble skatter opphevet. Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og en omfattende taksering ble gjennomført i 1803 og 1804 ved kommisjoner, en for hvert fogderi og hver kjøpstad. Eiendommer med lavere verdi enn 150 riksdaler var fritatt. Fogderikommisjonene begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene finnes oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten.
For hvert fogderi finnes deliberasjonsprotokoll, kommisjonsprotokoll og oppebørselsregister, noen steder finner man detaljerte opplysninger om hvert bruk, forøvrig varierer opplysningene fra fogderi til fogderi. Opplysninger om utsæd, avling, husdyrhold og tilliggende herligheter som skog, fiske, kverner eller andre anlegg finnes vanligvis i deliberasjonsprotokollen, men kan også finnes i kommisjonsprotokollen. Oppebørselsregisteret ble ført i Rentekammeret. Den inneholder ikke opplysninger utover det som finnes i de andre protokollene.
I byene skulle det betales avgift for alle bolighus og hus som ble brukt til produksjon eller lager. Avgiften ble fastsatt på grunnlagg av arealet, som ble oppmålt og innført i egne oppmålingsprotokoller. For byene finnes også kommisjonsprotokoller og oppebørselsregistre for bygnings- og tiendeavgiften. Bygningsavgiften gjaldt alle byer og ladesteder, men ikke bergstedene.
Tiendeavgiften var en avgift på inntekten av tienden, og oppgavene over denne avgiften inneholder ikke opplysninger om enkelteiendommer. For landdistriktene er den dessuten oppgitt amtsvis.[1]
Arkivene etter jordavgiften 1802 finnes i Riksarkivet og de er digitalisert.
Referanser
- ↑ Johannessen, Knut: «Rentekammeret inntil 1814» i Håndbok for Riksarkivet. Utg. Gyldendal. Oslo. 1992, s. 68. ISBN 82-417-0137-3.