Jordskifterett

Jordskifterett er navnet på særdomstolene som behandler saker vedrørende rettigheter til og bruk av fast eiendom. Det er 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter per 2020.

Retten er normalt sammensatt av en jordskiftedommer og to meddommere. Retten kan også settes med jordskiftedommer som enedommer i svært enkle saker, eller med fire meddommere i svært kompliserte saker. Mellom 30 og 40 prosent av sakene føres med bistand av advokat; i resten fører partene sin egen sak. Ankeinstans for jordskifteretten er lagmannsretten.

Sakstyper

Sakene som føres for jordskifteretten deles inn i tre hovedgrupper: Rettsendrende saker, rettsfastsettende saker samt skjønn og kombinerte saker.

De rettsendrende sakene er de tradisjonelle jordskiftesakene der det foretas en omforming av eiendoms- og/eller bruksrettsforhold. Slike saker kan kun behandles av jordskifteretten i første instans. Typiske rettsendrende saker er oppløsing i sameie, ombytting av grunn og bruksordninger i utmark.

Rettsfastsettende saker gjelder grensegang og rettsutgreiing. Her klarlegges eiendoms- og bruksrettsforhold, for eksempel gjennom grensegang eller gjennom tolkning av eldre dokumenter. Slike saker kan også behandles av tingrettene i første instans, men omkring 90 prosent av dem havner i jordskifteretten.

Skjønn gjelder særlig avtaleskjønn ved ekspropriasjon eller rådighetsinnskrenkninger. Retten fastsetter da pengeerstatning. Den kan også behandle andre typer skjønn, som servituttskjøn, gjerdeskjønn og så videre. Kombinerte saker sorteres sammen med skjønn; dette er rettsendrende saker der det også holdes skjønn.

Litteratur og kilder

• Jordskifterettene, domstol.no.
• Jordskifterett på Wikipedia på bokmål og riksmål.