Jostedal kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks kirke
| navn          = Jostedal kyrkje
| sted          = [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]]
| byggeår      = [[1660]]
| kirkegård    = Ja
| materiale    = Lafta langkyrkje i tre
| mål          =
| tårn          =
| støpul        =
| takrytter    =
| portal        =
| kor          =
| skip          =
| prekestol    =
| døpefont      =
| alter        =
| sitteplasser  = 120
}}
'''[[Jostedal kyrkje]]''' står ved Jostedøla i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Det er ei [[langkyrkje]] i tre som stod ferdig i [[1660]]. Kyrkja er soknekyrkje i Jostedal sokn i Indre Sogn prosti.
'''[[Jostedal kyrkje]]''' står ved Jostedøla i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Det er ei [[langkyrkje]] i tre som stod ferdig i [[1660]]. Kyrkja er soknekyrkje i Jostedal sokn i Indre Sogn prosti.



Sideversjonen fra 24. sep. 2010 kl. 07:56

Jostedal kyrkje
Sted: Jostedalen i Sogn og Fjordane
Byggeår: 1660
Kirkegård: Ja
Materiale: Lafta langkyrkje i tre
Sitteplasser: 120

Jostedal kyrkje står ved Jostedøla i Jostedalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det er ei langkyrkje i tre som stod ferdig i 1660. Kyrkja er soknekyrkje i Jostedal sokn i Indre Sogn prosti.

Mellomalderkyrkja

1660-kyrkja er truleg den andre kjende kyrkja på staden. Den fyrste var truleg ei stavkyrkje som vart bygd i mellomalderen, kanskje på 1200-talet. Det er kjent frå to diplom daterte til 1318/19 og 1322/23 at Jostedalen hadde kyrkje og prest. Ein gong etter Svartedauden vart Jostedalen lagt øyde, og bygda vart truleg ikkje teken opp att før i andre halvdel av 1500-talet.

Ny kyrkje

Den fyrste skriftlege kjelda ein har etter Svartedauden er ei skatteliste datert til 1596 som fortel kva ytingar presten skulle ha frå bøndene. I samband med nyryddinga hadde ein truleg sett den gamle stavkyrkja i stand. På ei synfaring 6. januar 1656 vart det slege fast at kyrkja var for dårleg, og at ei ny laut byggjast.[1] Eit dokument datert 2. oktober 1660 fortel at den nye kyrkja då stod ferdig, og ho vart taksert til 216 riksdalar.[2] Leiar for kyrkjebygginga var soknepresten Tøger Jensson. Bygningstekniske granskingar i 2009-2010 har dokumentert omfattande gjenbruk av bygningdelar frå den tidlegare kyrkja. Det mellom anna sannsynleg at heile koret har vorte bygt til ei tidlegare kyrkje og sett inntil den nye.[3]

Seinare utbetringar

Kyrkja er seinare påbygt og utbetra fleire gonger. I 1682 vart tårnet blese ned av vinden frå ei snøskrede. Det er mogleg at tårnet vart flytt då det vart bygt opp att. Kyrkjerommet vart dekorert av Moses Målar 1714-16. Kring 1900 var det på tale å rive kyrkja og byggje ny fordi ho var for lita. Etter at arkitekt Schreiner i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring engasjerte seg, bad kommunestyret om å få nytte det statlege tilskotet på 4500 kr til vøling av den gamle kyrkja i staden for bygging av ei ny. Heile kyrkja vart deretter restaurert 1907-1910 under leiing av ariktekt J. Kløften, og våpenhuset og koret vart utvida noko. I samband med 300-årsjubileet i 1960 vart så kyrkja pussa opp på nytt, denne gongen utan større endringar.

Jubileum 2010

I samband med 350-årsjubileet for kyrkja i 2010 vart det gjeve ut ei stor praktbok om kyrkja der den eksisterande kunnskapen om soga til kyrkjebygningen og presteembetet er oppsummert.

Notar

Kjelder

Bakgrunnsstoff