Skribenter
95 523
redigeringer
Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 17:56
, 17. nov. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Plakat jubileumsutstilingen 1914.jpg|Utstillingens plakat.|Brynjulf Larsson/[[Norsk Folkemuseum]]|1914}} | |||
{{thumb|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg|Hovedinngangen, tegnet av Adolf Jensen, sett fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] med den nye trikkelinjen, anlagt i anledning utstillingen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1914}} | {{thumb|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg|Hovedinngangen, tegnet av Adolf Jensen, sett fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] med den nye trikkelinjen, anlagt i anledning utstillingen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1914}} | ||
{{thumb|Sjøfartshallen Skarpsno.jpg|Utstillingsanlegget på Skarpsno var tegnet av Henrik Bull, i tung nasjonalromantisk barokk og med to kraftige tårn som hovedelement.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Sjøfartshallen Skarpsno.jpg|Utstillingsanlegget på Skarpsno var tegnet av Henrik Bull, i tung nasjonalromantisk barokk og med to kraftige tårn som hovedelement.|[[Oslo Museum]]}} | ||
{{thumb|Jubileumsustillinga 1914 brua og Industrihallen.jpg|Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene.|Ukjent / Oslo museum|1914}} | <onlyinclude>{{thumb|Jubileumsustillinga 1914 brua og Industrihallen.jpg|Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene.|Ukjent / Oslo museum|1914}} | ||
'''[[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]''' var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for [[Grunnloven]] og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av [[Frognerparken]] ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der [[Vigelandsparken]] nå ligger. I tillegg var det en egen [[Jubileumsutstillingens maritime avdeling Skarpsno|maritim avdeling for sjøfart og fiske]] på [[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]]. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget. | '''[[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]''' var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for [[Grunnloven]] og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av [[Frognerparken]] ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der [[Vigelandsparken]] nå ligger. I tillegg var det en egen [[Jubileumsutstillingens maritime avdeling Skarpsno|maritim avdeling for sjøfart og fiske]] på [[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]]. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.</onlyinclude> | ||
==Planlegging og åpning== | ==Planlegging og åpning== | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
==Utstillingsavdelingene== | ==Utstillingsavdelingene== | ||
Utstillingen besto blant annet av flere monumentale bygg. I Industrihallen og Maskinhallen ble norsk industri- og teknologihistorie vist fra. Det utflyttede Norges hus viste historien om norsk utvandring. Det var også en egen kunstutstillingshall og Hovedrestauranten som hadde to femti meter høye tårn. Arkitektene Rudolf Jacobsen og August Nielsen sto bak de fleste av bygningene. Utenfor det egentlige utstillingsarealet var det også en fornøyelsesavdeling med blant annet berg- og dalbane, lilleputtbanen ''The Flying Scotsman'', Huskestua, Huset med forhindringer, Tanagrateatret og Kongolandsbyen. Sistnevnte har i ettertid blitt den mest berykta delen av utstillinga. Det var en «negerlandsby», som med vår tids øyne oppfattes som temmelig rasistisk. Man fant også utstillingspaviljonger fra forskjellige foretak. | Utstillingen besto blant annet av flere monumentale bygg. I Industrihallen og Maskinhallen ble norsk industri- og teknologihistorie vist fra. Det utflyttede Norges hus viste historien om norsk utvandring. Det var også en egen kunstutstillingshall og Hovedrestauranten som hadde to femti meter høye tårn. Arkitektene Rudolf Jacobsen og August Nielsen sto bak de fleste av bygningene. Utenfor det egentlige utstillingsarealet var det også en fornøyelsesavdeling med blant annet berg- og dalbane, lilleputtbanen ''The Flying Scotsman'', Huskestua, Huset med forhindringer, Tanagrateatret og Kongolandsbyen. Sistnevnte har i ettertid blitt den mest berykta delen av utstillinga. Det var en «negerlandsby», som med vår tids øyne oppfattes som temmelig rasistisk. Man fant også utstillingspaviljonger fra forskjellige foretak. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
===Industri=== | ===Industri=== | ||
{{thumb|Industrihallen og brua.jpg|Deler av Industrihallen og brua, begge tegnet av Henrik Bull.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Industrihallen og brua.jpg|Deler av Industrihallen og brua, begge tegnet av Henrik Bull.|[[Oslo Museum]]}} | ||
Industriavdelinga var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg, mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m². | {{thumb|Jubileumsutstillingen Det utflyttede Norge, Husflid.jpg|Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid.|[[Oslo Museum]]|1914}} | ||
Industriavdelinga var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m². | |||
Håndverk- og industriutstillinga var delt i 11 mindre seksjoner som presenterte en rekke norske industribedrifter og prosesser. Noen av dem var i egne paviljonger utafor Industrihallen. | Håndverk- og industriutstillinga var delt i 11 mindre seksjoner som presenterte en rekke norske industribedrifter og prosesser. Noen av dem var i egne paviljonger utafor Industrihallen. | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
Industrihallen var en av utstillingens store monumentale bygninger, tegnet av Henrik Bull og var en av hans største arbeider ved utstillingen. Den sto på den andre siden av brua som fortsatt står i Vigelandsparken i forhold til hovedinngangen og hadde en fasade preget av jugend og klassisisme, med et nasjonalt tilsnitt. Midtpartiet var rykket fram og var markert med søyler og en tempelgavl, kronet med en særpreget rektangulær, firkantet «kuppel». Sidetårnene hadde polygonal grunnflate og avkappede tårnhjelmer. | Industrihallen var en av utstillingens store monumentale bygninger, tegnet av Henrik Bull og var en av hans største arbeider ved utstillingen. Den sto på den andre siden av brua som fortsatt står i Vigelandsparken i forhold til hovedinngangen og hadde en fasade preget av jugend og klassisisme, med et nasjonalt tilsnitt. Midtpartiet var rykket fram og var markert med søyler og en tempelgavl, kronet med en særpreget rektangulær, firkantet «kuppel». Sidetårnene hadde polygonal grunnflate og avkappede tårnhjelmer. | ||
===Maskin, elektristitet og bergverk=== | ===Det utflyttede Norge=== | ||
Utvandringsutstillinga hodlt til mellom Husflidsbygningen og Posthuset, i en paviljong på rundt 600 m², tegnet av arkitekt Adolf Jensen. [[Sønner av Norge]] og [[Nordmannsforbundet]] hadde utstillinger. Det var også bidrag fra flere amerikanske delstater [[Utvandringen til Amerika|der det var mange norske innvandrere]], og fra flere nordamerikanske kirkesamfunn. | |||
En fant også bidrag fra andre land der mange nordmenn hadde slått seg ned, som Canada, Australia og New Zealand. Som en gave fra norsk-amerikanere i [[Nord-Dakota]] ble det avduket et monument over president Lincoln, utført av Paul Fjelde fra [[Minnesota]]. Det står fortsatt i Frognerparken, men er flyttet på. | |||
=== Maskin, elektristitet og bergverk=== | |||
{{thumb|Maskinhallen.jpg|Maskinhallen|[[Oslo Museum]]1914}} | {{thumb|Maskinhallen.jpg|Maskinhallen|[[Oslo Museum]]1914}} | ||
{{thumb|Jubileumsustillinga 1914 maskinhallen.jpg|Maskinhallen.|[[Oslo museum]]|1914}} | {{thumb|Jubileumsustillinga 1914 maskinhallen.jpg|Maskinhallen.|[[Oslo museum]]|1914}} | ||
| Linje 37: | Linje 44: | ||
Utafor hallen var det et lokomotivskur med tog- og sporveismateriell. Elektrisitetsutstillinga var populær; mange av de elektriske produktene var nyvinninger som de besøkende ikke hadde sett tidligere. | Utafor hallen var det et lokomotivskur med tog- og sporveismateriell. Elektrisitetsutstillinga var populær; mange av de elektriske produktene var nyvinninger som de besøkende ikke hadde sett tidligere. | ||
Ansvarlig for Maskinhallen var [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)|Andreas Lauritz Thune]] som også var utstillingskomiteens viseformann. | |||
Maskinhallen hadde også en rekke malerier av norske industribedrifter, utført av [[Jens Wang]], se nedenfor. | Maskinhallen hadde også en rekke malerier av norske industribedrifter, utført av [[Jens Wang]], se nedenfor. | ||
| Linje 61: | Linje 70: | ||
Skogbruksavdelingen utgjorde rundt 800 m² og lå lengst vest i parken, med en viss avstand til utstillingsområdets ganske tettbebygde kjerne. Avdelingen hadde blant annet en paviljong fra [[Norges Jeger- og Fiskerforbund|Jeger og Fiskerforeningen]], ei jakthytte og ei fullt møblert østerdalshytte. Avdelingen hadde også en brannvaktstue og et brannvakttårn. | Skogbruksavdelingen utgjorde rundt 800 m² og lå lengst vest i parken, med en viss avstand til utstillingsområdets ganske tettbebygde kjerne. Avdelingen hadde blant annet en paviljong fra [[Norges Jeger- og Fiskerforbund|Jeger og Fiskerforeningen]], ei jakthytte og ei fullt møblert østerdalshytte. Avdelingen hadde også en brannvaktstue og et brannvakttårn. | ||
I Skogbruksbygningen hadde både [[Statens | I Skogbruksbygningen hadde både [[Statens Skogvesen]] og private aktører utstillinger. Skogbrukets hus ble oppført etter tegninger av arkitektene August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen, og hadde et kraftig, enkelt uttrykk. Bygningen inngår i arkitektenes helhetlige tilnærming til det [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] [[barokk]]uttrykk innen panelarkitektur. Komposisjonens tyngdepunkt er den forhøyede, tverrstilte fløyen. Inngangspartiets mansardbaldakin er et element som ble benyttet ved flere av bygningene i utstillingen. | ||
===Kunst=== | ===Kunst=== | ||
| Linje 70: | Linje 79: | ||
Rett innafor hovedporten lå det flere paviljonger der [[amt]]ene og noen bykommuner hadde utstillinger. Flere statlige institusjoner, som [[Meteorologisk institutt]], [[Norges geografiske oppmåling]], [[Norges Bank]], [[Statistisk Sentralbyrå]], [[Hæren]] og andre hadde også utstillinger. Adolf Jensen var arkitekt for utstillingsbygningen for stat og kommune. | Rett innafor hovedporten lå det flere paviljonger der [[amt]]ene og noen bykommuner hadde utstillinger. Flere statlige institusjoner, som [[Meteorologisk institutt]], [[Norges geografiske oppmåling]], [[Norges Bank]], [[Statistisk Sentralbyrå]], [[Hæren]] og andre hadde også utstillinger. Adolf Jensen var arkitekt for utstillingsbygningen for stat og kommune. | ||
=== Hovedrestauranten === | === Hovedrestauranten === | ||
| Linje 85: | Linje 88: | ||
=== Folkerestauranten === | === Folkerestauranten === | ||
{{thumb|16 Norges Jubliæumsutstilling 1914 Folkerestauranten - no-nb digifoto 20151211 00208 bldsa PK10369.jpg|Folkerestauranten|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|16 Norges Jubliæumsutstilling 1914 Folkerestauranten - no-nb digifoto 20151211 00208 bldsa PK10369.jpg|Folkerestauranten|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Folkerestauranten ble oppført som en sideavgrensning av Landbruksplassen og bygget etter tegninger av arkitektene August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Bygningen var panelte og hadde en forhøyet, tverrstilt fløy som hovedledd i den asymmetriske komposisjonen. Bygningen var i en enkel [[nordisk nybarokk]], med det karakteristiske smale karnapp over inngangspartiet. | Folkerestauranten ble oppført som en sideavgrensning av Landbruksplassen og bygget etter tegninger av arkitektene August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Bygningen var panelte og hadde en forhøyet, tverrstilt fløy som hovedledd i den asymmetriske komposisjonen. Bygningen var i en enkel [[nordisk nybarokk]], med det karakteristiske smale [[karnapp]] over inngangspartiet. | ||
Restauranten sto ferdig før utstillingens øvrige store bygninger, og var et samlingssted for alle som arbeidet med å ferdigstille og klargjøre anleggene som inngikk i utstillingen. | Restauranten sto ferdig før utstillingens øvrige store bygninger, og var et samlingssted for alle som arbeidet med å ferdigstille og klargjøre anleggene som inngikk i utstillingen. | ||
| Linje 122: | Linje 125: | ||
== Bilder fra utstillingen == | == Bilder fra utstillingen == | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Jubileumsustillinga 1914 kart.jpg|Kart over utstillingsområdet, jernbanesporet fra Skarpsno inn i Maskinhallen i nedre venstre hjørne.{{byline|Ukjent|1914}} | |||
Fil:Diplom Jubileumsutstillingen 1914.jpg|Diplom for Jubileumsutstillingen, utformet av [[Johannes Kølbel]].{{byline|Hentet fra ''Norges jubilæumsutstilling 1914, Kristiania'' (1914)}} | Fil:Diplom Jubileumsutstillingen 1914.jpg|Diplom for Jubileumsutstillingen, utformet av [[Johannes Kølbel]].{{byline|Hentet fra ''Norges jubilæumsutstilling 1914, Kristiania'' (1914)}} | ||
Fil:Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 kartutsnitt.JPG|Utsnitt fra Kristiania-kart fra 1914 av [[Ivar Refsdal]] med jubileumsutstillingen avmerket. | Fil:Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 kartutsnitt.JPG|Utsnitt fra Kristiania-kart fra 1914 av [[Ivar Refsdal]] med jubileumsutstillingen avmerket. | ||
| Linje 169: | Linje 173: | ||
[[Kategori:1914]] | [[Kategori:1914]] | ||
[[Kategori:Frognerparken]] | [[Kategori:Frognerparken]] | ||
{{bm}}{{ | {{bm}} | ||
{{F2}} | |||