Skribenter
95 261
redigeringer
→Forbindelser til Norge
(bilde) |
|||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
For mange nordmenn kom det første møtet med jugoslaver under [[andre verdenskrig]]. Nazistene definerte slaverne som en underlegen rase, og mange jugoslaviske krigsfanger ble sendt rundt i de okkuperte områdene som tvangsarbeidere. Mange av dem kom til Norge, totalt vet vi om 4114, hvorav de fleste serbere. Av disse overlevde 1753, altså mindre enn halvparten. Både brutaliteten i fangeleirene, det harde arbeidet, mishandling og en rekke massehenrettelser førte til denne ekstreme dødsraten. På krigskirkegården på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] står et nasjonalt monument for de jugoslaviske krigsofrene, og rundt om i landet – ikke minst i [[Nordland]] der mange omkom under arbeidet med [[Blodveien]] og [[Nordlandsbanen]], står det flere minnesmerker. | For mange nordmenn kom det første møtet med jugoslaver under [[andre verdenskrig]]. Nazistene definerte slaverne som en underlegen rase, og mange jugoslaviske krigsfanger ble sendt rundt i de okkuperte områdene som tvangsarbeidere. Mange av dem kom til Norge, totalt vet vi om 4114, hvorav de fleste serbere. Av disse overlevde 1753, altså mindre enn halvparten. Både brutaliteten i fangeleirene, det harde arbeidet, mishandling og en rekke massehenrettelser førte til denne ekstreme dødsraten. På krigskirkegården på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] står et nasjonalt monument for de jugoslaviske krigsofrene, og rundt om i landet – ikke minst i [[Nordland]] der mange omkom under arbeidet med [[Blodveien]] og [[Nordlandsbanen]], står det flere minnesmerker. | ||
Under borgerkrigen i 1990-åra kom mange av flyktningene til Norge. Et betydelig antall har reist tilbake til sine hjemland etter at det ble fred, men det var også mange som mista alt de eide, og som valgte å bli i andre land. | Under borgerkrigen i 1990-åra kom mange av flyktningene til Norge. Et betydelig antall har reist tilbake til sine hjemland etter at det ble fred, men det var også mange som mista alt de eide, og som valgte å bli i andre land. Blant disse er biskop-prelat i [[Tromsø katolske stift]], [[Berislav Grgić]] som ble fordrevet 20. august 1995 til [[Kroatia]] og kom til Norge den 3. januar 1996. | ||
Norge hadde diplomatisk representasjon i hovedstaden Beograd i Serbia. Etter oppløsninga er det oppretta diplomatiske stasjoner i de enkelte statene. [[Jugoslavias ambassade]] holdt til i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 105 i [[Oslo]]. Bygningen ble overtatt av [[Bosnia-Hercegovinas ambassade]]. | Norge hadde diplomatisk representasjon i hovedstaden Beograd i Serbia. Etter oppløsninga er det oppretta diplomatiske stasjoner i de enkelte statene. [[Jugoslavias ambassade]] holdt til i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 105 i [[Oslo]]. Bygningen ble overtatt av [[Bosnia-Hercegovinas ambassade]]. | ||