Julie Axman: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S») |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Julie Axman 1941.jpeg|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon|gåptoe]] under jakka.|[[Knut Bergsland]]|1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Streif i sør-samenes saga | isbn = 8252302319 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 | side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut | utgivelsesår = 1943/1992 | tittel = Røros-samiske tekster | isbn = 82-90036-30-2 | forlag = Norsk folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut | utgivelsesår = 1946 | tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 | side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref> | {{thumb|Julie Axman 1941.jpeg|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon|gåptoe]] under jakka.|[[Knut Bergsland]]|1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Streif i sør-samenes saga | isbn = 8252302319 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 | side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut | utgivelsesår = 1943/1992 | tittel = Røros-samiske tekster | isbn = 82-90036-30-2 | forlag = Norsk folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut | utgivelsesår = 1946 | tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 | side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref> | ||
{{thumb|Per Axman.jpeg|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.|L.R. Natvig|1925}} | {{thumb|Per Axman.jpeg|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.|L.R. Natvig|1925}} | ||
Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i | Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rørosbokkomiteen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 | side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising | isbn = 82-7142-0010-1 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 | side =36 }} </ref> | ||
Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) | isbn = 8200184765 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 | side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref> | Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) | isbn = 8200184765 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 | side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref> | ||
Ut fra | Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød». | ||
{{sitat|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}} | {{sitat|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}} | ||
{{sitat|Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.|Julie Axman, «På vinterstedet»}} | |||
Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | forfatter = Johs. Falkenberg| artikkel= Om øremerking av rein hos Røros-samene| tittel = Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim | isbn = 8290036116 | Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | forfatter = Johs. Falkenberg| artikkel= Om øremerking av rein hos Røros-samene| tittel = Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim | isbn = 8290036116 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk folkemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106086 | side = 37-76}} </ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{hbr1-1|pv00000000307175|Julie Axman}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}} | {{DEFAULTSORT:Axman, Julie}} | ||
[[ | [[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Postansatte]] | |||
[[Kategori:Rein og reindrift]] | |||
[[Kategori:Røros kommune]] | [[Kategori:Røros kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1877]] | [[Kategori:Fødsler i 1877]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 03:23
Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans Røros-samiske tekster. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en gåptoe under jakka.
Foto: Knut Bergsland (1941).
Julie Axman (født 19. januar 1877 i Brekken, Røros, død 5. november 1959 samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med Knut Bergsland.[1][2][3][4] Hun er hovedinformant for Bergslands bok Røros-samiske tekster (1943), og for hans doktoravhandling Røros-lappisk grammatikk (1946).[5][6][7]
Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).[8] Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.[9] Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på middelskole på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved Sameskolen i Havika i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.[10]
Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av Ella Holm Bull.[11] En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.[12]
Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i Røros-samiske tekster, kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.[13] Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».
| Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover. | ||
| – Julie Axman[14] | ||
| Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også. | ||
| – Julie Axman, «På vinterstedet» | ||
Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».[15]
Referanser
- ↑ Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) (1980) Streif i sør-samenes saga, s. 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i Fjell-Ljom – Rune, Trondheim. ISBN 8252302319.
- ↑ Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». Samenes venn, julehefte 1966
- ↑ Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». Samenes venn, 1959
- ↑ Julie og Per Axmans gravminne i Brekken; Gravminner i Norge, disnorge.no
- ↑ Bergsland, Knut (1943/1992) Røros-samiske tekster – Norsk folkemuseum. ISBN 82-90036-30-2.
- ↑ Bergsland, Knut (1946) Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse – Aschehoug, Oslo.
- ↑ Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne
- ↑ Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken; Gravminner i Norge, disnorge.no
- ↑ Anonym (1942) Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner, s. 287-288 – Rørosbokkomiteen, Trondheim.
- ↑ Devik, Bjørn Arnfinn (1980) Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising, s. 36 – Tromsø museum, Tromsø. ISBN 82-7142-0010-1.
- ↑ Bergsland, Knut (1914-1998) (1987) Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) – Universitetsforl., Oslo. ISBN 8200184765.
- ↑ Gåebrehki soptsesh som lydbok; aajege.no
- ↑ Sverre Fjellheim. Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9.
- ↑ Offerplasser, bjørnekult og arvefjell; kildenett.no
- ↑ Johs. Falkenberg (1978) «Om øremerking av rein hos Røros-samene» – i: Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim, s. 37-76 – Norsk folkemuseum, Oslo. ISBN 8290036116.