Knut Bergsland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Knut Bergsland, faksimile fra Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957.
Foto: Ukjent

Knut Bergsland (født 7. mars 1914 i Kristiania, død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk.

Familie

Knut Bergsland var sønn av ingeniør Einar Christian Bergsland (1882-1945) og Henriette Louise Krogh Raabe (1883-1958), og ble gift i 1940 med Henny Charlotte Holst Gram (1915-2001). Han var bror av forretningsdrivende og idrettsleder Einar Bergsland (1909-1982).

Liv og virke

Julie Axman fra Brekken i Røros var Bergslands viktigste kilde til sørsamisk språk og kultur
Foto: Bergsland (1941).

Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved Universitetet i Oslo. Gjennom sin veileder Alf Sommerfelt fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved École des Hautes Études og Institut Catholique. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.

I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen Røros-samiske tekster (1943) og doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.

Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.

Sammen med professor Israel Ruong utga Bergsland en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte Bergsland-Ruong-rettskrivingen. Sammen med Gustav Hasselbrink utarbeidet han en rettskrivning for sørsamisk i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie, og sto fram som en støttespiller for samenes sak.

Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.

Ettermæle

Knut Bergsland er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 30. juli 1998 av språkprofessor Knut Tarald Taraldsen, ble Knut Bergsland beskrevet slik (utdrag):

Knut Bergslands faglige bakgrunn hadde en spennvidde som yngre kolleger bare kunne undre seg over. På mange måter bygget han en bro mellom en ny generasjon lingvister og tidligere tradisjoner i norsk språkvitenskap. ... Knut Bergsland snakket med samme innsikt og fine humor om lingvistikk, banesykling og greske mynter, og han viste sjelden noen spesiell trang til å gå og legge seg tidlig. ... Han var en lærd mann og en dannet mann, i ordets beste (og egentlige) forstand.

Knut Bergsland er gravlagt sammen med sin kone og sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder