Julie Axman

Julie Axman (født 19. januar 1877 i Brekken, Røros, død 5. november 1959 samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med Knut Bergsland.[1][2][3][4] Hun er hovedinformant for Bergslands bok Røros-samiske tekster (1943), og for hans doktoravhandling Røros-lappisk grammatikk (1946).[5][6][7]

Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans Røros-samiske tekster. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en gåptoe under jakka.
Foto: Knut Bergsland (1941).
Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.
Foto: L.R. Natvig (1925).

Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).[8] Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.[9] Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på middelskole på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved Sameskolen i Havika i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.[10]

Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av Ella Holm Bull.[11] En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.[12]

Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i Røros-samiske tekster, kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.[13] Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».

Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.
– Julie Axman[14]
Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.
– Julie Axman, «På vinterstedet»

Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».[15]

Referanser

  1. Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) (1980) Streif i sør-samenes saga, s. 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i Fjell-Ljom – Rune, Trondheim. ISBN 8252302319.
  2. Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». Samenes venn, julehefte 1966
  3. Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». Samenes venn, 1959
  4. Julie og Per Axmans gravminne i Brekken; Gravminner i Norge, disnorge.no
  5. Bergsland, Knut (1943/1992) Røros-samiske tekster – Norsk folkemuseum. ISBN 82-90036-30-2.
  6. Bergsland, Knut (1946) Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse – Aschehoug, Oslo.
  7. Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne
  8. Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken; Gravminner i Norge, disnorge.no
  9. Anonym (1942) Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner, s. 287-288 – Rørosbokkomiteen, Trondheim.
  10. Devik, Bjørn Arnfinn (1980) Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising, s. 36 – Tromsø museum, Tromsø. ISBN 82-7142-0010-1.
  11. Bergsland, Knut (1914-1998) (1987) Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) – Universitetsforl., Oslo. ISBN 8200184765.
  12. Gåebrehki soptsesh som lydbok; aajege.no
  13. Sverre Fjellheim. Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9.
  14. Offerplasser, bjørnekult og arvefjell; kildenett.no
  15. Johs. Falkenberg (1978) «Om øremerking av rein hos Røros-samene» – i: Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim, s. 37-76 – Norsk folkemuseum, Oslo. ISBN 8290036116.

Litteratur og kilder