Julius Holand: Forskjell mellom sideversjoner

båten Perikles ble bygd i Hull
Ingen redigeringsforklaring
(båten Perikles ble bygd i Hull)
Linje 8: Linje 8:
under en orkan ved Vardø den 8de juni 1910}}
under en orkan ved Vardø den 8de juni 1910}}


'''Julius Gerhard Jacobsen Holand''', født i [[Kvæfjord]] [[1873]], død [[4. mars]] [[1943]], var høvedsmann, kystskipper og gårdbruker i [[Kasfjord]]. Han ble kjent som oppfinner og foregangsmann innen fiskerisektoren. Han var gift med Olufine Holand. Han kom opprinnelig fra Holand i Kvæfjord, bodde en tid i [[Ålesund]] før han overtok gårdsbruket etter Iver Isaksen i Kasfjord i [[1901]].
'''[[Julius Gerhard Jacobsen Holand]]''' (født i [[Kvæfjord]] [[1873]], død [[4. mars]] [[1943]]) var høvedsmann, kystskipper og gårdbruker i [[Kasfjord]]. Han ble kjent som oppfinner og foregangsmann innen fiskerisektoren. Han var gift med Olufine Holand. Han kom opprinnelig fra Holand i Kvæfjord, bodde en tid i [[Ålesund]] før han overtok gårdsbruket etter Iver Isaksen i Kasfjord i [[1901]].


Allerede som 17-åring skal han ha vært høvedsmann på en fembøring på Finnmarksfiske. I 1893 skaffet han seg sin egen dekksbåt, «Olufine», oppkalte etter kona, og i [[1903]] den kravellbygde motorkutteren «Geir». Han drev begge disse båtene både på [[Svennsgrunnen]], [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. På denne tiden avla han også kystskippereksamen i [[Tromsø]].
Allerede som 17-åring skal han ha vært høvedsmann på en fembøring på Finnmarksfiske. I 1893 skaffet han seg sin egen dekksbåt, «Olufine», oppkalte etter kona, og i [[1903]] den kravellbygde motorkutteren «Geir». Han drev begge disse båtene både på [[Svennsgrunnen]], [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. På denne tiden avla han også kystskippereksamen i [[Tromsø]].


[[Bilde:Holand med mannskap på Pericles.JPG|thumb|D/Tr "Pericles"` besetning. Julius Holand midt på første rekke. Anklagene om at «Pericles» ikke var norsk kan ha vært grunngitt i et par engelskmenn blant mannskapet]]
[[Bilde:Holand med mannskap på Pericles.JPG|thumb|D/Tr "Pericles"` besetning. Julius Holand midt på første rekke. Anklagene om at «Pericles» ikke var norsk kan ha vært grunngitt i et par engelskmenn blant mannskapet]]
I [[1905]] ble han skipper på det 79 fot store dampskipet «Alken» av [[Melbu]]. Her fikk han erfaring med sildfiske med not og drivgarn. Da Norges første trålerselskap A/S Trawlingskompagniet ble etablert i [[1908]], ble Holand en av medeierne i selskapet. Han dro til England og skaffet seg praktisk erfaring i trålfiske og formidlet der kjøp av tråleren «Perikles» som ble registrert i Harstad og startet fisket i 1908 med base i [[Vardø]]. Båten var bygd i Hull [[1901]] og endte sine dager som lekter i [[Kristiansand]].
I [[1905]] ble han skipper på det 79 fot store dampskipet «Alken» av [[Melbu]]. Her fikk han erfaring med sildfiske med not og drivgarn. Da Norges første trålerselskap A/S Trawlingskompagniet ble etablert i [[1908]], ble Holand en av medeierne i selskapet. Han dro til England og skaffet seg praktisk erfaring i trålfiske og formidlet der kjøp av tråleren «Perikles» som ble registrert i Harstad og startet fisket i 1908 med base i [[Vardø]]. Båten var bygd i [[Hull (England)|Hull]] [[1901]] og endte sine dager som lekter i [[Kristiansand]].


'''Sjømannsbragd:''' Etter «Perikles» mønstret Holand på Hindøens Dampskibsselskabs «Havhesten», som driftet utenfor Nord-Norge og i [[Ishavet]]. Som skipper på denne båten var det Holand gjorde sin berømte sjømannsbragd da han våren [[1910]] berget 11 båter ved å slepe dem i sikkerhet under en plutselig orkan hvor flere båter kom i vanskeligheter. Det heter at fiskerne som ble reddet, ville honorere Holand med penger. Men han ville ikke ta imot. Sener fikk han imidlertid en stor sølvpokal fra staten som påskjønnelse for redningsdåden.
'''Sjømannsbragd:''' Etter «Perikles» mønstret Holand på Hindøens Dampskibsselskabs «Havhesten», som driftet utenfor Nord-Norge og i [[Ishavet]]. Som skipper på denne båten var det Holand gjorde sin berømte sjømannsbragd da han våren [[1910]] berget 11 båter ved å slepe dem i sikkerhet under en plutselig orkan hvor flere båter kom i vanskeligheter. Det heter at fiskerne som ble reddet, ville honorere Holand med penger. Men han ville ikke ta imot. Sener fikk han imidlertid en stor sølvpokal fra staten som påskjønnelse for redningsdåden.
Veiledere, Administratorer
173 547

redigeringer