Juvet (Bykle gnr 14/4): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = nn | bgfarge = | navn = Juvet | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = omkr. 1836...)
 
m (Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»)
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Juvet
| navn          = Juvet
| bilde        =  
| bilde        = Byklum 59.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Neire (bnr 4) og Evre Juvet (Fådapen, bnr 20) i 1965. {{byline|Fjellanger-Widerøe}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 14
| gnr          = 14
| bnr          = 4
| bnr          = 4
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Byklum 59.jpg|Neire (bnr 4) og Evre Juvet (Fådapen, bnr 20) i 1965.|Fjellanger-Widerøe}}</includeonly>
'''[[Juvet (Bykle gnr 14/4)|Juvet]]''' ligg på brotet ned mot [[Otra]] i [[Bykle]], nedanfor [[Bykle Samyrkelag]]. Det vart utskilt frå [[Utistog (Bykle gnr 14/2)|Utistog]] og skyldsett som ei eiga eining i 1848, men me vil nok tru at det hadde vorte teke i bruk som [[husmannsplass]] nokre år tidlegare, helst kring 1836.  
'''[[Juvet (Bykle gnr 14/4)|Juvet]]''' ligg på brotet ned mot [[Otra]] i [[Bykle]], nedanfor [[Bykle Samyrkelag]]. Det vart utskilt frå [[Utistog (Bykle gnr 14/2)|Utistog]] og skyldsett som ei eiga eining i 1848, men me vil nok tru at det hadde vorte teke i bruk som [[husmannsplass]] nokre år tidlegare, helst kring 1836.  


Linje 27: Linje 28:
Ettersom han fekk ervefeste «for sig og kone samt deres arvinger i nedstigende linje», og ettersom plassen samstundes vart skyldsett til 30 skilling, må ein vel nærast oppfatte denne verestaden som eit sjølveigande småbruk frå 1848, jamvel om han formelt skulle heite plass, og jamvel om oppsitjarane skulle gjeva ei årleg leige på 2 speciar til eigarane av Utistog.  
Ettersom han fekk ervefeste «for sig og kone samt deres arvinger i nedstigende linje», og ettersom plassen samstundes vart skyldsett til 30 skilling, må ein vel nærast oppfatte denne verestaden som eit sjølveigande småbruk frå 1848, jamvel om han formelt skulle heite plass, og jamvel om oppsitjarane skulle gjeva ei årleg leige på 2 speciar til eigarane av Utistog.  


Knut Åvoldsson var altså fyrste oppsitjaren her, og me reknar med at han hadde bygd her og bruka staden som husmannsplass omlag frå han gifte seg i 1836. Iallfall er han oppført som husmann i kyrkjeboka tom. juni 1848, medan han sidan vert kalla gardmann. Ved sidan av jordbruket sitt var Knut lærar, og såleis ein for si tid lærd mann.  
Knut Åvoldsson var altså fyrste oppsitjaren her, og me reknar med at han hadde bygd her og bruka staden som husmannsplass omlag frå han gifte seg i 1836. Iallfall er han oppført som husmann i kyrkjeboka tom. juni 1848, medan han sidan vert kalla gardmann. Ved sidan av jordbruket sitt var Knut lærar, og såleis ein for si tid lærd mann.</onlyinclude>
   
   
* '''Knut Åvoldsson Byklum''', f 1804, d 1880  
* '''Knut Åvoldsson Byklum''', f 1804, d 1880  
Linje 52: Linje 53:
Fyre han gifte seg og fekk borna i lista ovanfor, hadde Knut også fått dottera Birgit, som var fødd i 1829. Mor hennes var Jorunn Tarjeisdotter Bjones, ei dotter av Tarjei Knutsson Bjones og kona, Birgit Tarjeisdotter. Birgit Knutsdotter vart berre 2 månader.  
Fyre han gifte seg og fekk borna i lista ovanfor, hadde Knut også fått dottera Birgit, som var fødd i 1829. Mor hennes var Jorunn Tarjeisdotter Bjones, ei dotter av Tarjei Knutsson Bjones og kona, Birgit Tarjeisdotter. Birgit Knutsdotter vart berre 2 månader.  
   
   
Sigrid Knutsdotter fekk i 1864 dottera Hæge, men dette barnet vart berre 14 dagar gamalt. Faren var enkemannen Tarald Ånundsson Mosdøl. I 1869 fekk Sigrid også ein son med enkemannen Tarjei Olavsson Dysje på [[Skolås (Bykle gnr 9/2)|Skolås]]. Korleis det gjekk med denne guten veit me ikkje, men mora døydde som ugift fatiglem einkvarstad i [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] hausten 1884.  
Sigrid Knutsdotter fekk i 1864 dottera Hæge, men dette barnet vart berre 14 dagar gamalt. Faren var enkemannen [[Tarald Olavsson Mosdøl (1797–1867)|Tarald Olavsson Mosdøl]]. I 1869 fekk Sigrid også ein son med enkemannen Tarjei Olavsson Dysje på [[Skolås (Bykle gnr 9/2)|Skolås]]. Korleis det gjekk med denne guten veit me ikkje, men mora døydde som ugift fatiglem einkvarstad i [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] hausten 1884.  


I 1865 sat Knut og Gro med hest, 5 storfe, 17 sauer og 5 geiter. Dei sette 3 1/2 tunner [[jordeple]], og sådde 1 1/2 tunner [[bygg]].  
I 1865 sat Knut og Gro med hest, 5 storfe, 17 sauer og 5 geiter. Dei sette 3 1/2 tunner [[jordeple]], og sådde 1 1/2 tunner [[bygg]].  
Linje 122: Linje 123:
Dei fekk ikkje konsesjon på eigedomen her, og overdrog han difor i 2004 til Tor Mosdøl på [[Kultro (Bykle gnr 14/8)|Kultro]], som nyttar han som tilleggsjord.  
Dei fekk ikkje konsesjon på eigedomen her, og overdrog han difor i 2004 til Tor Mosdøl på [[Kultro (Bykle gnr 14/8)|Kultro]], som nyttar han som tilleggsjord.  
   
   
{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Lii (Bykle gnr 14/3)|Lii]]|[[Kroné (Bykle gnr 14/6)|Kroné]]}}


[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{nn}}
{{artikkelkoord|59.35120557|N|7.34820557|Ø}}