Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»
(→Kilder: F-merkingsforslag) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V») |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Kåre Anthonsen.jpg|Kåre Anthonsen.|Utlånt av familien}} | ||
'''Kåre Bergithon Anthonsen''' | '''[[Kåre Anthonsen|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i [[Salangen]]. | ||
Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt | Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude> | ||
== Skihopp == | == Skihopp == | ||
[[Bilde: | [[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG|thumb|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]] | ||
Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]][[ 2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av Reidar Mathiassen og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] | Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av [[Reidar Mathiassen]] og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939. | ||
== Hoppinstruktør == | == Hoppinstruktør == | ||
[[Bilde:Skihopper 1940.jpg|thumb|Hoppstilen i 1940. Her ser vi Emil Kvanlid fra Drammen som ble norsk mester i kombinert.]] | [[Bilde:Skihopper 1940.jpg|thumb|Hoppstilen i 1940. Her ser vi [[Emil Kvanlid]] fra [[Drammen]] som ble norsk mester i kombinert.]] | ||
I februar [[1939]] fikk han i oppdrag av [[Norges Skiforbund]] å reise til Fiskars og Vasa i [[Finland]] som hoppinstruktør. Det ble en stor opplevelse for den unge mannen som da var stasjonert på [[Bardufoss]] som sersjant. Den 3 ukers turen kan ikke ha vært nok til å få instruert alle medlemmene i disse relativt store skiklubbene i skihoppingens finesser. Men i sin rapport til skiforbundet ved heimkomsten til Harstad fortalte han at det ble tatt hensyn til de mange som arbeidet skift i Fiskars store fabrikkhaller. De som arbeidet kveldsskift fikk hoppinstruksjonene sine fra kl 1100 til kl 1400, mens morgenskiftet var i bakken fra kl 1630 til 1900. Det kan synes noe merkelig at man holdt det gående så lenge ut over kveldene, men det forklarer Kåre med at «der fantes en slags elektrisk belysning». I Vasa ble det bare en ukes opphold, men på grunn av den store interessen fikk han «utrettet meget mere enn i Fiskars» for de 15 elevene han hadde hatt der. | I februar [[1939]] fikk han i oppdrag av [[Norges Skiforbund]] å reise til Fiskars og Vasa i [[Finland]] som hoppinstruktør. Det ble en stor opplevelse for den unge mannen som da var stasjonert på [[Bardufoss]] som sersjant. Den 3 ukers turen kan ikke ha vært nok til å få instruert alle medlemmene i disse relativt store skiklubbene i skihoppingens finesser. Men i sin rapport til skiforbundet ved heimkomsten til Harstad fortalte han at det ble tatt hensyn til de mange som arbeidet skift i Fiskars store fabrikkhaller. De som arbeidet kveldsskift fikk hoppinstruksjonene sine fra kl 1100 til kl 1400, mens morgenskiftet var i bakken fra kl 1630 til 1900. Det kan synes noe merkelig at man holdt det gående så lenge ut over kveldene, men det forklarer Kåre med at «der fantes en slags elektrisk belysning». I Vasa ble det bare en ukes opphold, men på grunn av den store interessen fikk han «utrettet meget mere enn i Fiskars» for de 15 elevene han hadde hatt der. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Hvem initierte Finlandsferden? == | == Hvem initierte Finlandsferden? == | ||
Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, Estland og Latvia i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved 6. Divisjon fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra. | Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, [[Estland]] og [[Latvia]] i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved 6. Divisjon fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra. | ||
== Soldaten == | == Soldaten == | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
20. januar 1940 ble Kåre antatt i flyvåpenet og sin vane tro skrev han brev heim til familien. Her forteller han om det som for ham var hverdagslige ting «på moen»: Motta og sende signaler med morsenøkkel samtidig som han holdt handa på skuldra til piloten for å instruere ham om meldingene, mens piloten speidet etter «fiendtlig aktivitet» på bakken. I brevet han sendte heim 15. mars 1940 ba han faren om å gjøre den kommende påsken til en familiefest, for det var ikke sikkert man fikk anledning senere. | 20. januar 1940 ble Kåre antatt i flyvåpenet og sin vane tro skrev han brev heim til familien. Her forteller han om det som for ham var hverdagslige ting «på moen»: Motta og sende signaler med morsenøkkel samtidig som han holdt handa på skuldra til piloten for å instruere ham om meldingene, mens piloten speidet etter «fiendtlig aktivitet» på bakken. I brevet han sendte heim 15. mars 1940 ba han faren om å gjøre den kommende påsken til en familiefest, for det var ikke sikkert man fikk anledning senere. | ||
De flyturene han deltok i virker nokså dramatiske, særlig da et fly mista en av skiene, slo av en vinge og flygeren måtte hoppe i fallskjerm. Flyet ramla ned foran et arbeidslag som drev med grøfting i området. Under en av øvelsene han selv var med på måtte de få lyskasterne som illuderte skyts til å stoppe «ildgivningen» for maskinen stoppa i 1600 meters høyde. Kåre skjøt ut nødbluss og de sikta seg inn på [[Maridalsvannet]] for nødlanding. | De flyturene han deltok i, virker nokså dramatiske, særlig da et fly mista en av skiene, slo av en vinge og flygeren måtte hoppe i fallskjerm. Flyet ramla ned foran et arbeidslag som drev med grøfting i området. Under en av øvelsene han selv var med på måtte de få lyskasterne som illuderte skyts til å stoppe «ildgivningen» for maskinen stoppa i 1600 meters høyde. Kåre skjøt ut nødbluss og de sikta seg inn på [[Maridalsvannet]] for nødlanding. | ||
Det gikk bra – maskinen starta opp igjen – «som en velsmurt gammel Singer». Det «var forgasseren som frøs i den høyden», men det ordna seg igjen når de kom ned i 1000 meters høyde. Som for å understreke «ingen fare» avslutta han dette brevet med; «hygg dere riktig bra da. Hils alle kjente, bestefar og bestemor på Sjøveien, alle i [[Kvæfjord]] o.s.v. Jeg har det bare bra, og håper det samme med dere. Hilsen fra deres alle tiders Kåre. God påske!» | Det gikk bra – maskinen starta opp igjen – «som en velsmurt gammel Singer». Det «var forgasseren som frøs i den høyden», men det ordna seg igjen når de kom ned i 1000 meters høyde. Som for å understreke «ingen fare» avslutta han dette brevet med; «hygg dere riktig bra da. Hils alle kjente, bestefar og bestemor på Sjøveien, alle i [[Kvæfjord]] o.s.v. Jeg har det bare bra, og håper det samme med dere. Hilsen fra deres alle tiders Kåre. God påske!» | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Andre verdenskrig]] begynte 1. september 1939, og 17. september gikk også Sovjetunionen inn i [[Polen]], og 30. november marsjerte [[Stalin]]s tropper mot Finland. Man kan tenke seg at det må ha vært en spent ung mann som dro ut for å starte på hva han så som sitt kall. | [[Andre verdenskrig]] begynte 1. september 1939, og 17. september gikk også Sovjetunionen inn i [[Polen]], og 30. november marsjerte [[Stalin]]s tropper mot Finland. Man kan tenke seg at det må ha vært en spent ung mann som dro ut for å starte på hva han så som sitt kall. | ||
9. april kom krigen også til Norge. [[Kjeller]] ble bombet. Kåre deltok i kamphandlinger i [[Østerdalen]] før han ble tatt som krigsfange og ført til [[Grini]], via[[ Akershus festning]]. Etter løslatelsen klarte han å ta seg nordover til Bardu over [[Sverige]]. Ca to uker før kapitulasjonen klarte han å få telefonisk kontakt med sin far som da lå i [[Tromsø]] med [[Lyngen landvernskompani]]. Etter kapitulasjonen tok han også telefonkontakt, men da var faren ute av kvarteret, og han fikk ikke prata med ham. | 9. april kom krigen også til Norge. [[Kjeller]] ble bombet. Kåre deltok i kamphandlinger i [[Østerdalen]] før han ble tatt som krigsfange og ført til [[Grini]], via [[Akershus festning]]. Etter løslatelsen klarte han å ta seg nordover til Bardu over [[Sverige]]. Ca to uker før kapitulasjonen klarte han å få telefonisk kontakt med sin far som da lå i [[Tromsø]] med [[Lyngen landvernskompani]]. Etter kapitulasjonen tok han også telefonkontakt, men da var faren ute av kvarteret, og han fikk ikke prata med ham. | ||
== På rømmen == | == På rømmen == | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
== Over Stillehavet til Amerika == | == Over Stillehavet til Amerika == | ||
Av passasjerlista fra M/S «Heian Maru» som skulle ta nordmennene over [[Stillehavet]], framgår det at følgende norske gikk om bord i skipet i Yokohama den 10. desember 1940: Kåre Anthonsen, T. Anundskås, F. Andvig, C. M. Bjørn, O. Helling, Harriet K. Hermanson, Erling Opsahl og J. Strand. På forskjellige steder i dagboka er disse navna nevnt, og vi skjønner at noen av dem må ha vært folk som skulle administrere eller observere i Little Norway. Men Karl Evang må ha reist med et annet fartøy, han figurerer i hvert fall ikke i nevnte passasjerliste. Overfarten fra Yokohama til Vancouver var beregnet å ta 11 døgn. | Av passasjerlista fra M/S «Heian Maru» som skulle ta nordmennene over [[Stillehavet]], framgår det at følgende norske gikk om bord i skipet i Yokohama den 10. desember 1940 og med destinasjon Vancouver: Kåre Anthonsen, T. Anundskås, F. Andvig, C. M. Bjørn, O. Helling, Harriet K. Hermanson, Erling Opsahl og J. Strand. På forskjellige steder i dagboka er disse navna nevnt, og vi skjønner at noen av dem må ha vært folk som skulle administrere eller observere i Little Norway. Men Karl Evang må ha reist med et annet fartøy, han figurerer i hvert fall ikke i nevnte passasjerliste. Overfarten fra Yokohama til Vancouver var beregnet å ta 11 døgn. | ||
Ut over en del signaturer fra medpassasjerer og et par adresser til nyvunne venner av det motsatte kjønn, har vi ingen opptegnelser fra turen over Stillehavet. I Harstad fikk far Harald radiotelegram til sin 50-årsdag lille julaften via en Japansk radio, og julaften kom det ønsker om god jul via radio San Fransisco. Kåre gikk i land i [[Seattle]] på julaften – og skrev da et brev heim, hvor han blant annet opplyste om at nå var postadressen hans Brooklyn. | Ut over en del signaturer fra medpassasjerer og et par adresser til nyvunne venner av det motsatte kjønn, har vi ingen opptegnelser fra turen over Stillehavet. I Harstad fikk far Harald radiotelegram til sin 50-årsdag lille julaften via en Japansk radio, og julaften kom det ønsker om god jul via radio San Fransisco. Kåre gikk i land i [[Seattle]] på julaften – og skrev da et brev heim, hvor han blant annet opplyste om at nå var postadressen hans Brooklyn. | ||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
Til øvrig slekt: «De på mitt fødested (Sjøvegan), får dere hilse så meget fra mig. De rådene de gav mig da jeg var ung har visst sig å bli sanne, og jeg tror at utenom dem hjemme, så er det den plassen jeg tenker mest på». | Til øvrig slekt: «De på mitt fødested (Sjøvegan), får dere hilse så meget fra mig. De rådene de gav mig da jeg var ung har visst sig å bli sanne, og jeg tror at utenom dem hjemme, så er det den plassen jeg tenker mest på». | ||
Til forloveden Lillemor hadde han og tenkt gjennom hva han ville si: «hvis hun gjennem årene har funnet at det er vanskelig å vente, så har hun min fulle myndighet til å gjøre hvad hun vil. Jeg vil ikke ødelegge hennes beste år i å vente for mig, og før jeg er ferdig med min jobb kan jeg ikke møte henne». | Til forloveden Lillemor hadde han og tenkt gjennom hva han ville si: «hvis hun gjennem årene har funnet at det er vanskelig å vente, så har hun min fulle myndighet til å gjøre hvad hun vil. Jeg vil ikke ødelegge hennes beste år i å vente for mig, og før jeg er ferdig med min jobb kan jeg ikke møte henne». | ||
Sett i lys av det Kåre opplevde som jagerflyger er det vel ikke noe merkverdig ved brevet. I | Sett i lys av det Kåre opplevde som jagerflyger er det vel ikke noe merkverdig ved brevet. I flygedagboka hans fra januar til juni 1944 kan vi lese oss til at han takket sin skaper for å ha kommet tilbake både fra øvelser og tokt han var med på. Hans første tur med [[Spitfire]] er bokført til 26. mars 1944: «den ser jævla stor ut – og er rene lekkerbisken». Det siste notatet han gjorde i denne boka var mandag 27. mars 1944: «Skole om formiddagen. Fløy 2.35 t. Spitfire i dag. Sgt. Thomsen gikk over på ryggen under landing, uskadd». | ||
== Slutten == | == Slutten == | ||
Vi kan si om Kåre at han falt som han sto. Den 11. juni 1944, i et raid over Cherbourgh-halvøya der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker deltok 331-skvadronen. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen kom fast i flyet og han antas å ha omkommet av luftpresset etter få sekunders forløp. | Vi kan si om Kåre at han falt som han sto. Den 11. juni 1944, i et raid over Cherbourgh-halvøya der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker deltok 331-skvadronen. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen kom fast i flyet og han antas å ha omkommet av luftpresset etter få sekunders forløp. | ||
Familien Anthonsen fikk et første hint om tragedien ved at en kurer kom med beskjed om at Kåre skulle være skutt ned over Kanalen og lå på lasarett. Noen tid seinere kom prosten, [[Ole Konrad Steinholt]], med en melding datert Stockholm 15/7 1944: | Familien Anthonsen fikk et første hint om tragedien ved at en kurer kom med beskjed om at Kåre skulle være skutt ned over Kanalen og lå på lasarett. Noen tid seinere kom prosten, [[Ole Konrad Steinholt]], med en melding datert Stockholm 15/7 1944: | ||
«Överstyrelsen för Svenska Røda Korset har den smärtsamma | «Överstyrelsen för Svenska Røda Korset har den smärtsamma plikten meddela, att underättelse inngått at norska medborgaren Kåre Anthonsen. Saknad efter aktiv tjänstgjöring 11. juni 1944. Närmare upplysninga kunna tyvärr icke anskaffas elle lämnas». | ||
Familien satte sin lit til at mirakler skjer, og at det nok kom til å gå bra. Men virkeligheten var ikke mulig å unngå. En ny melding fra svensk Røde Kors som var datert 21. september 1944 kom med neste identisk ordlyd. Bare ett ord var skiftet ut: «saknad» var byttet ut med «avliden». | Familien satte sin lit til at mirakler skjer, og at det nok kom til å gå bra. Men virkeligheten var ikke mulig å unngå. En ny melding fra svensk Røde Kors som var datert 21. september 1944 kom med neste identisk ordlyd. Bare ett ord var skiftet ut: «saknad» var byttet ut med «avliden». | ||
Den offisielle meldinga fra [[Flyvåpenets Felleskommando]] til Herr kaptein Harald Anthonsen m/frue var datert 18. mai [[1945]]. Her bekreftet [[Hjalmar Riiser-Larsen]] at Kåre omkom ved Quinville 11/6-1944, slik den norske legasjonen i Stockholm og [[Røde Kors]] via kurer hadde forsøkt å meddele familien tidligere. | Den offisielle meldinga fra [[Flyvåpenets Felleskommando]] til Herr kaptein Harald Anthonsen m/frue var datert 18. mai [[1945]]. Her bekreftet [[Hjalmar Riiser-Larsen]] at Kåre omkom ved Quinville 11/6-1944, slik den norske legasjonen i Stockholm og [[Røde Kors]] via kurer hadde forsøkt å meddele familien tidligere. | ||
| Linje 93: | Linje 95: | ||
I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette. | I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette. | ||
Anthonsen svarte på brevet, og grunnga hvorfor han var mot kremering. Han ga også beskjed om at hvis det påløp spesielle omkostninger, ville familien bære disse selv. | Anthonsen svarte på brevet, og grunnga hvorfor han var mot kremering. Han ga også beskjed om at hvis det påløp spesielle omkostninger, ville familien bære disse selv. | ||
Men det tok lang tid før kista kom til Harstad. Etter seks brev fra den sørgende familien kom endelig [[feltprest]] Dahle sitt svar datert 18. mars 1946. Kåres grav på den amerikanske gravlunden var besøkt, og den nye britiske gravlunden var besiktiget. Dit aktet man å flytte Kåre og de øvrige fem norske gravene om 2 – 3 uker. Først måtte imidlertid denne gravlunden bli ferdig opparbeidet. Brevet avsluttes med at Kåre neppe ville bli ført heim før i slutten av april. Verre var det kanskje for familien at Forsvarsdepartementets prestekontor hadde klart å forbytte navnet, slik at Kåre hadde fått etternavnet Evensen. Dette bare nevner Kaptein Anthonsen overfor myndighetene – uten å legge vekt på departementets feil. | Men det tok lang tid før kista kom til Harstad. Etter seks brev fra den sørgende familien kom endelig [[feltprest]] Dahle sitt svar datert 18. mars 1946. Kåres grav på den amerikanske gravlunden var besøkt, og den nye britiske gravlunden var besiktiget. Dit aktet man å flytte Kåre og de øvrige fem norske gravene om 2 – 3 uker. Først måtte imidlertid denne gravlunden bli ferdig opparbeidet. Brevet avsluttes med at Kåre neppe ville bli ført heim før i slutten av april. Verre var det kanskje for familien at Forsvarsdepartementets prestekontor hadde klart å forbytte navnet, slik at Kåre hadde fått etternavnet Evensen. Dette bare nevner Kaptein Anthonsen overfor myndighetene – uten å legge vekt på departementets feil. | ||
| Linje 106: | Linje 109: | ||
[[Bilde:Minnelunden på Harstad gravlund.JPG|thumb|Den norske delen av [[Minnelunden Harstad gravlund]]]] | [[Bilde:Minnelunden på Harstad gravlund.JPG|thumb|Den norske delen av [[Minnelunden Harstad gravlund]]]] | ||
Så, endelig den 5. august 1946 skrev prest Ørnulf Henriksen et brev til «graver [[Andreas Moen]], Samamoen», med kopi til herr Antonsen, der han formoder at Kaare Antonsen sin kiste vil ankomme byen i løpet av en måneds tid. | Så, endelig den 5. august 1946 skrev prest Ørnulf Henriksen et brev til «graver [[Andreas Moen]], Samamoen», med kopi til herr Antonsen, der han formoder at Kaare Antonsen sin kiste vil ankomme byen i løpet av en måneds tid. | ||
10. august 1946 skrev Prestekontoret i Forsvarsdepartementet til familien at minnehøytideligheten i [[Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo]] var fastsatt til 4. september 1946 kl 1300. Der var familien representert, under den verdige seremonien til ære for de 45 offiserer og menige som falt utenfor Norges grenser. [[Randi Heide Steen]] foredro «Leid milde ljos» og organist Rolf Karlsen framførte [[Sigurd Islandsmoen]] | 10. august 1946 skrev Prestekontoret i Forsvarsdepartementet til familien at minnehøytideligheten i [[Vår Frelsers kirke]] i [[Oslo]] var fastsatt til 4. september 1946 kl 1300. Der var familien representert, under den verdige seremonien til ære for de 45 offiserer og menige som falt utenfor Norges grenser. [[Randi Heide Steen]] foredro «Leid milde ljos», og organist Rolf Karlsen framførte [[Sigurd Islandsmoen]]s dødsmesse Requiem. | ||
Datoen for når kista med Kåre kom heim, er foreløpig ikke funnet, men han ble stedt til hvile i Harstad den 26. september 1946 sammen med Jacob Jensen og Kåre Andreassen. | |||
Minneplata innenfor hoveddøra til [[Trondenes kirke]] virker noe upresis. Navnene som står der sier ikke dagens mennesker annet enn at de døde i løpet av krigen. Kanskje minneplata skulle suppleres med tilleggsopplysninger og eventuelt flyttes? | |||
== Hva en soldat har med seg i krigen == | == Hva en soldat har med seg i krigen == | ||
| Linje 116: | Linje 120: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Lillemor.jpg|Forloveden, «Lillemor» | Bilde:Lillemor.jpg|Forloveden, «Lillemor» | ||
Bilde:Klassebilde.jpg|Kåre sammen med sine klassekamerater. (Dette bildet hadde han nok ikke med seg) | |||
Bilde:Kåre B Anthonsen 0006 Jennys konfirmasjon.jpg|Jenny, Kåres søster ble konfirmert i [[Trondenes kirke]] | Bilde:Kåre B Anthonsen 0006 Jennys konfirmasjon.jpg|Jenny, Kåres søster ble konfirmert i [[Trondenes kirke]] | ||
Bilde:Mor Aagots begravelse 1927.jpg|Mor (Aagot) begraves i 1927 | Bilde:Mor Aagots begravelse 1927.jpg|Mor (Aagot) begraves i 1927 | ||
| Linje 133: | Linje 137: | ||
{{DEFAULTSORT:Anthonsen, Kåre}} | {{DEFAULTSORT:Anthonsen, Kåre}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Salangen kommune]] | |||
[[Kategori:Flygere]] | [[Kategori:Flygere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1918]] | [[Kategori:Fødsler i 1918]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1944]] | [[Kategori:Dødsfall i 1944]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skihopping]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Vinteridrettsutøvere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||