Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Kåre Anthonsen.jpg|Kåre Anthonsen.|Utlånt av familien}} | ||
'''[[Kåre Anthonsen|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen. | '''[[Kåre Anthonsen|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i [[Salangen]]. | ||
Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude> | Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Skihopp == | == Skihopp == | ||
[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG|thumb|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]] | [[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG|thumb|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]] | ||
Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av Reidar Mathiassen og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939. | Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av [[Reidar Mathiassen]] og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939. | ||
== Hoppinstruktør == | == Hoppinstruktør == | ||
[[Bilde:Skihopper 1940.jpg|thumb|Hoppstilen i 1940. Her ser vi Emil Kvanlid fra Drammen som ble norsk mester i kombinert.]] | [[Bilde:Skihopper 1940.jpg|thumb|Hoppstilen i 1940. Her ser vi [[Emil Kvanlid]] fra [[Drammen]] som ble norsk mester i kombinert.]] | ||
I februar [[1939]] fikk han i oppdrag av [[Norges Skiforbund]] å reise til Fiskars og Vasa i [[Finland]] som hoppinstruktør. Det ble en stor opplevelse for den unge mannen som da var stasjonert på [[Bardufoss]] som sersjant. Den 3 ukers turen kan ikke ha vært nok til å få instruert alle medlemmene i disse relativt store skiklubbene i skihoppingens finesser. Men i sin rapport til skiforbundet ved heimkomsten til Harstad fortalte han at det ble tatt hensyn til de mange som arbeidet skift i Fiskars store fabrikkhaller. De som arbeidet kveldsskift fikk hoppinstruksjonene sine fra kl 1100 til kl 1400, mens morgenskiftet var i bakken fra kl 1630 til 1900. Det kan synes noe merkelig at man holdt det gående så lenge ut over kveldene, men det forklarer Kåre med at «der fantes en slags elektrisk belysning». I Vasa ble det bare en ukes opphold, men på grunn av den store interessen fikk han «utrettet meget mere enn i Fiskars» for de 15 elevene han hadde hatt der. | I februar [[1939]] fikk han i oppdrag av [[Norges Skiforbund]] å reise til Fiskars og Vasa i [[Finland]] som hoppinstruktør. Det ble en stor opplevelse for den unge mannen som da var stasjonert på [[Bardufoss]] som sersjant. Den 3 ukers turen kan ikke ha vært nok til å få instruert alle medlemmene i disse relativt store skiklubbene i skihoppingens finesser. Men i sin rapport til skiforbundet ved heimkomsten til Harstad fortalte han at det ble tatt hensyn til de mange som arbeidet skift i Fiskars store fabrikkhaller. De som arbeidet kveldsskift fikk hoppinstruksjonene sine fra kl 1100 til kl 1400, mens morgenskiftet var i bakken fra kl 1630 til 1900. Det kan synes noe merkelig at man holdt det gående så lenge ut over kveldene, men det forklarer Kåre med at «der fantes en slags elektrisk belysning». I Vasa ble det bare en ukes opphold, men på grunn av den store interessen fikk han «utrettet meget mere enn i Fiskars» for de 15 elevene han hadde hatt der. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Hvem initierte Finlandsferden? == | == Hvem initierte Finlandsferden? == | ||
Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, Estland og Latvia i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved 6. Divisjon fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra. | Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, [[Estland]] og [[Latvia]] i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved 6. Divisjon fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra. | ||
== Soldaten == | == Soldaten == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Andre verdenskrig]] begynte 1. september 1939, og 17. september gikk også Sovjetunionen inn i [[Polen]], og 30. november marsjerte [[Stalin]]s tropper mot Finland. Man kan tenke seg at det må ha vært en spent ung mann som dro ut for å starte på hva han så som sitt kall. | [[Andre verdenskrig]] begynte 1. september 1939, og 17. september gikk også Sovjetunionen inn i [[Polen]], og 30. november marsjerte [[Stalin]]s tropper mot Finland. Man kan tenke seg at det må ha vært en spent ung mann som dro ut for å starte på hva han så som sitt kall. | ||
9. april kom krigen også til Norge. [[Kjeller]] ble bombet. Kåre deltok i kamphandlinger i [[Østerdalen]] før han ble tatt som krigsfange og ført til [[Grini]], via[[ Akershus festning]]. Etter løslatelsen klarte han å ta seg nordover til Bardu over [[Sverige]]. Ca to uker før kapitulasjonen klarte han å få telefonisk kontakt med sin far som da lå i [[Tromsø]] med [[Lyngen landvernskompani]]. Etter kapitulasjonen tok han også telefonkontakt, men da var faren ute av kvarteret, og han fikk ikke prata med ham. | 9. april kom krigen også til Norge. [[Kjeller]] ble bombet. Kåre deltok i kamphandlinger i [[Østerdalen]] før han ble tatt som krigsfange og ført til [[Grini]], via [[Akershus festning]]. Etter løslatelsen klarte han å ta seg nordover til Bardu over [[Sverige]]. Ca to uker før kapitulasjonen klarte han å få telefonisk kontakt med sin far som da lå i [[Tromsø]] med [[Lyngen landvernskompani]]. Etter kapitulasjonen tok han også telefonkontakt, men da var faren ute av kvarteret, og han fikk ikke prata med ham. | ||
== På rømmen == | == På rømmen == | ||
| Linje 138: | Linje 138: | ||
{{DEFAULTSORT:Anthonsen, Kåre}} | {{DEFAULTSORT:Anthonsen, Kåre}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Salangen kommune]] | [[Kategori:Salangen kommune]] | ||
[[Kategori:Flygere]] | [[Kategori:Flygere]] | ||
| Linje 144: | Linje 144: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1944]] | [[Kategori:Dødsfall i 1944]] | ||
[[Kategori:Skihopping]] | [[Kategori:Skihopping]] | ||
[[ | [[Kategori:Vinteridrettsutøvere]] | ||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||