Kåre Holt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(småplukk)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Kåre Holt Aftenposten 1970 faksimile.JPG| Faksimile fra Aftenposten 19. mai 1970: Utsnitt av omtale av at Kåre Holt har fått den svenske Dobloug-prisen. }}  
{{Thumb| Kåre Holt Aftenposten 1970 faksimile.JPG| Faksimile fra Aftenposten 19. mai 1970: Utsnitt av omtale av at Kåre Holt var tildelt den svenske Dobloug-prisen.}}  
'''[[Kåre Holt]]''' – opprinnelig ''Kristiansen'' – (født 27. oktober 1916 i [[Våle kommune|Våle]] i nåværende [[Tønsberg kommune]], død 15. mars 1997 i [[Holmestrand kommune]]) var forfatter. Han skrev skuespill, lyrikk og rundt 40 bøker, og er oversatt til en rekke språk. Holt var regnet som arbeiderdikter, og hans arbeiderbakgrunn gjør seg sterkt gjeldende i hans forfatterskap, men hans litterære produksjon omfatter også en rekke andre emner, blant annet historiske romaner.  
'''[[Kåre Holt]]''' – opprinnelig ''Kristiansen'' – (født 27. oktober 1916 i [[Våle kommune|Våle]] i nåværende [[Tønsberg kommune]], død 15. mars 1997 i [[Holmestrand kommune]]) var forfatter. Han skrev skuespill, lyrikk og rundt 40 bøker, og er oversatt til en rekke språk. Holt var regnet som arbeiderdikter, og hans arbeiderbakgrunn gjør seg sterkt gjeldende i hans forfatterskap, men hans litterære produksjon omfatter også en rekke andre emner, blant annet historiske romaner.  


Linje 15: Linje 15:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Reidvintunet Rafnaberg Kåre Holt 2013.jpg| Kåre Holts dikterstue, kalt Rafnaberg, ble flyttet til utendørsmuseet [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune i 1997. Foran stua står kunstner Ada Madssens byste av ham, avduket i 2007.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{Thumb| Reidvintunet Rafnaberg Kåre Holt 2013.jpg| Kåre Holts dikterstue, kalt Rafnaberg, ble flyttet til utendørsmuseet [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune i 1997. Foran stua står kunstner Ada Madssens byste av ham, avduket i 2007.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
I en nekrolog fra NTB, blant annet gjengitt i Aftenposten 16. mars 1997, ble Kåre Holt beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog fra NTB, blant annet gjengitt i Aftenposten 16. mars 1997, ble Kåre Holt beskrevet slik (utdrag):


Linje 30: Linje 30:
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0254.html Hvem er Hvem 1973 om Holt].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0254.html Hvem er Hvem 1973 om Holt].
*[http://reidvin.no/ Reidvintunet, nettsider].
*[http://reidvin.no/ Reidvintunet, nettsider].
*{{hbr1-1|pf01073846005181|Kåre Holt}}
{{DEFAULTSORT:Holt,Kåre}}
{{DEFAULTSORT:Holt,Kåre}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Re]]
[[Kategori:Re]]
[[Kategori:Våle]]
[[Kategori:Våle]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:22

Faksimile fra Aftenposten 19. mai 1970: Utsnitt av omtale av at Kåre Holt var tildelt den svenske Dobloug-prisen.

Kåre Holt – opprinnelig Kristiansen – (født 27. oktober 1916 i Våle i nåværende Tønsberg kommune, død 15. mars 1997 i Holmestrand kommune) var forfatter. Han skrev skuespill, lyrikk og rundt 40 bøker, og er oversatt til en rekke språk. Holt var regnet som arbeiderdikter, og hans arbeiderbakgrunn gjør seg sterkt gjeldende i hans forfatterskap, men hans litterære produksjon omfatter også en rekke andre emner, blant annet historiske romaner.

Familie

Kåre Holt var sønn av jernbanearbeider, baneformann Peder Anton Kristiansen (1870–1958) og Mathilde Sofie Larsen Rønningen (1871–1945), og ble gift i 1957 med Inger Marie Seljeseth (1925-1989).

Liv og virke

Kåre Holt fikk sin første artikkel på trykk i Tønsbergs Blad som 15-åring. Han var senere tilknyttet Vestfold Arbeiderblad og etter hvert Arbeiderbladet. Holt fikk sin debut som forfatter med ungdomsboka Tore Kramkar i 1939. Hans første litterære suksess kom i 1949, Det store veiskillet.

Holt er kanskje særlig kjent for sin bok om Roald Amundsen, Kappløpet (1974), trebindsverket om kong Sverre (Kongen, 1965-69) og trilogien Det stolte nederlag, Storm ved morgenstjerne og Opprørere ved havet, om tre etapper i arbeiderbevegelsens historie (1956-60). Til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971 skrev han skuespillet Kristina av Tunsberg.

Holt ble gjerne kalt arbeiderdikter, og han var sterkt knyttet til arbeiderbevegelsen, men etter 40 års medlemskap i Arbeiderpartiet meldte han seg ut under Alta-striden.

Kåre Holt var i en årrekke bosatt i Holmestrand kommune, der han blant annet bodde i Olav Duuns vei 2, nær Olav Duuns hus. De siste årene var Holt rammet av Parkinsons, og tilbrakte den siste tiden på et sykehjem i Holmestrand.

Ettermæle

Kåre Holts dikterstue, kalt Rafnaberg, ble flyttet til utendørsmuseet Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune i 1997. Foran stua står kunstner Ada Madssens byste av ham, avduket i 2007.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog fra NTB, blant annet gjengitt i Aftenposten 16. mars 1997, ble Kåre Holt beskrevet slik (utdrag):

Han hentet stoff fra nåtiden og historien, fra krig og fred. Mennesket sto i fokus. Holt skrev om valgene som mennesker stilles overfor, hvem som klarer seg når de blir satt på prøve og hvem som bukker under. Han var ikke blant dem som holdt hoff på Theatercafeen. Det ble helst kaffe og rundstykker på Kaffistova når han en sjelden gang kom til hovedstaden. Kåre Holt var stolt av betegnelsen proletardikter.

Kåre Holts beskjedne dikterstue, kalt Rafnaberg, ble flyttet til utendørsmuseet Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune i 1997. 1. mai 2007 ble kunstner Ada Madssens byste av forfatteren avduket foran stua.

Holt ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1991. Han mottok den svenske Dobloug-prisen i 1970, og Holmestrand kommunes kulturpris i 1977.

Kilder og referanser