Kåre Wraal: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kåre Edvin Wraal]]''' (født 19. mai 1917 i Østre Aker, død 16. mai 1945 i Sørkjosen) var sanitetssoldat i de norske [[polititroppene]] og omkom under | {{thumb|Kåre Wraal foto.jpg|Kåre Wraal|Ukjent, faksimile fra ''Våre Falne''.}} | ||
'''[[Kåre Wraal|Kåre Edvin Wraal]]''' (født 19. mai 1917 i Østre Aker, død 16. mai 1945 i Sørkjosen) var sanitetssoldat i de norske [[polititroppene]] og omkom under en mineulykke i Troms rett etter frigjøringen. | |||
Kåre Wraal vokste opp på [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] i Vestre Aker sammen med moren, Esther Wraal, og en eldre bror. Fra 1920 bodde familien i den kommunale leiegården i Tåsenveien 122, fra tidlig på 1930-tallet i Fayes gate på Lindern. Kåre var fra 1932 ansatt i Korsvoll samvirkelag. | Kåre Wraal vokste opp på [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] i Vestre Aker sammen med moren, Esther Wraal, og en eldre bror. Fra 1920 bodde familien i den kommunale leiegården i Tåsenveien 122, fra tidlig på 1930-tallet i Fayes gate på Lindern. Kåre var fra 1932 ansatt i Korsvoll samvirkelag. | ||
Etter det tyske overfallet deltok Kåre i kampene i Indre Østfold. De norske styrkene måtte etter få dager trekke over grensen til Sverige, hvor de ble avvæpnet og internert. Først etter at Norge hadde kapitulert sommeren 1940, fikk soldatene vende hjem. Kåre flyktet imidlertid tilbake til Sverige i mars 1941 og bosatte seg etter en tid i Västerås. Her giftet han seg i januar 1944 med Eyvor Wilhelmina Petterson (født 1922). | |||
I 1944 ble Kåre Wraal innkalt til tjeneste i polititroppene. Han gjennomgikk sanitetsopplæring og ble i november 1944 overført til 5. bataljon. Kort etter frigjøringen ble bataljonen sendt til Norge, og de kom til Narvik 10. mai 1945 | I 1944 ble Kåre Wraal innkalt til tjeneste i polititroppene. Han gjennomgikk sanitetsopplæring og ble i november 1944 overført til 5. bataljon. Kort etter frigjøringen ble bataljonen sendt til Norge, og de kom til Narvik 10. mai 1945 før de ble sendt videre til Tromsø. Her fikk en pionertropp i oppdrag å sikre noen tyske lagre i Nordreisa. Kåre deltok som sanitetsmann, og ved [[Sørkjosen]] traff de på et minefelt. To mann, Kåre Wraal og sersjant [[Otto Alfred Skånberg]], omkom, mens tre andre ble skadet. | ||
Kåre Wraal | Kåre Wraal er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]]. Hans navn er oppført på [[krigsminnesmerket ved Tåsen skole]]. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
{{thumb|Kåre Wraal gravminne.JPG|Kåre Wraal er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]].|Stig Rune Pedersen (2022)}} | |||
* {{Våre falne 4}} | * {{Våre falne 4}} | ||
* Trond Smith-Meyer: ''Kåre Wraal (1917–1945)'' i Sogn kultur- og historielags årsskrift ''Før og nå'' 2020. | * Trond Smith-Meyer: ''Kåre Wraal (1917–1945)'' i Sogn kultur- og historielags årsskrift ''Før og nå'' 2020. | ||
{{DEFAULTSORT:Wrål, Kåre}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1917]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | |||
[[Kategori:Soldater]] | |||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Kåre Edvin Wraal (født 19. mai 1917 i Østre Aker, død 16. mai 1945 i Sørkjosen) var sanitetssoldat i de norske polititroppene og omkom under en mineulykke i Troms rett etter frigjøringen.
Kåre Wraal vokste opp på Korsvoll i Vestre Aker sammen med moren, Esther Wraal, og en eldre bror. Fra 1920 bodde familien i den kommunale leiegården i Tåsenveien 122, fra tidlig på 1930-tallet i Fayes gate på Lindern. Kåre var fra 1932 ansatt i Korsvoll samvirkelag.
Etter det tyske overfallet deltok Kåre i kampene i Indre Østfold. De norske styrkene måtte etter få dager trekke over grensen til Sverige, hvor de ble avvæpnet og internert. Først etter at Norge hadde kapitulert sommeren 1940, fikk soldatene vende hjem. Kåre flyktet imidlertid tilbake til Sverige i mars 1941 og bosatte seg etter en tid i Västerås. Her giftet han seg i januar 1944 med Eyvor Wilhelmina Petterson (født 1922).
I 1944 ble Kåre Wraal innkalt til tjeneste i polititroppene. Han gjennomgikk sanitetsopplæring og ble i november 1944 overført til 5. bataljon. Kort etter frigjøringen ble bataljonen sendt til Norge, og de kom til Narvik 10. mai 1945 før de ble sendt videre til Tromsø. Her fikk en pionertropp i oppdrag å sikre noen tyske lagre i Nordreisa. Kåre deltok som sanitetsmann, og ved Sørkjosen traff de på et minefelt. To mann, Kåre Wraal og sersjant Otto Alfred Skånberg, omkom, mens tre andre ble skadet.
Kåre Wraal er gravlagt på Vestre Aker kirkegård. Hans navn er oppført på krigsminnesmerket ved Tåsen skole.
Litteratur
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1951, bd. 4 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Trond Smith-Meyer: Kåre Wraal (1917–1945) i Sogn kultur- og historielags årsskrift Før og nå 2020.