København: Forskjell mellom sideversjoner
(om dyrlegene og danskebåten) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[København]]''' er [[Danmark]]s hovedstad, og var i unionstiden fra [[1536]] til [[1814]] [[Danmark-Norge]]s hovedstad. | '''[[København]]''' er [[Danmark]]s hovedstad, og var i unionstiden fra [[1536]] til [[1814]] [[Danmark-Norge]]s hovedstad. | ||
Mens København var rikets hovedstad måtte nordmenn forholde seg til en rekke institusjoner i byen, for eksempel [[Høyesterett (Danmark-Norge)|Høyesterett]]. En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var [[Københavns universitet]], som var det nærmeste høyere lærested inntil [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] ble opprettet i [[1811]]. Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten [[Peder Povelssøn Paus]], som studerte i København på begynnelsen av [[1600-tallet]]. | Mens København var rikets hovedstad, måtte nordmenn forholde seg til en rekke institusjoner i byen, for eksempel [[Høyesterett (Danmark-Norge)|Høyesterett]]. En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var [[Københavns universitet]], som var det nærmeste høyere lærested inntil [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] ble opprettet i [[1811]]. Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten [[Peder Povelssøn Paus]], som studerte i København på begynnelsen av [[1600-tallet]]. | ||
Også etter 1814 har mange nordmenn hatt forbindelse med København. Et eksempel er veterinærstudentene, som først i 1935 kunne begynne ved den nye [[Norges veterinærhøgskole]]. Tidligere tok dyrlegene utdanning i København. «Danskebåten», ferja mellom [[Oslo]] og København, har lenge vært et bindeledd mellom de to hovedstedene. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 12:49
Mal:Thumb høyre København er Danmarks hovedstad, og var i unionstiden fra 1536 til 1814 Danmark-Norges hovedstad.
Mens København var rikets hovedstad, måtte nordmenn forholde seg til en rekke institusjoner i byen, for eksempel Høyesterett. En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var Københavns universitet, som var det nærmeste høyere lærested inntil Det Kgl. Frederiks Universitet ble opprettet i 1811. Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten Peder Povelssøn Paus, som studerte i København på begynnelsen av 1600-tallet.
Også etter 1814 har mange nordmenn hatt forbindelse med København. Et eksempel er veterinærstudentene, som først i 1935 kunne begynne ved den nye Norges veterinærhøgskole. Tidligere tok dyrlegene utdanning i København. «Danskebåten», ferja mellom Oslo og København, har lenge vært et bindeledd mellom de to hovedstedene.
Galleri
Nansensgade i København. Gata er oppkalt etter Hans Nansen (1598-1667), borgermester i København. Han var en av Fridtjof Nansens forfedre.Foto: Stig Rune Pedersen (2008)
Motiv fra Edvard Griegs gade på Østerbro i København.Foto: Elin Olsen (2015)
