Kabelskipet Landego: Forskjell mellom sideversjoner

Satt inn foto i galleri
(Ny side)
 
(Satt inn foto i galleri)
 
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Modell av kabelskipet Landego.jpg|miniatyr|Modell av kabelskipet Landego laget av [[Knut Olav Jørgensen]] fra Indre Elgsnes i Kasfjorden ved [[Harstad]]. Står på [[Norsk Telemuseum]].]]
'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].   
'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].   
 
[[Fil:Kabelskipet DS Landego.jpg|miniatyr|Maleri av kabelskipet D/S Landego. - https://www.dykking.no/nyheter.]]
[[Televerkets sjøkabeltilsyn]] ble opprettet i [[1865]]. Som navnet indikerer var dette et organ under [[Televerket]] med oppdrag å legge ut og ha tilsyn med sjøkabler. De første «kabelskipene» man hører om var relativt små seilførende skip som var bemannet med godt kvalifiserte sjøfolk.
[[Televerkets sjøkabeltilsyn]] ble opprettet i [[1865]]. Som navnet indikerer var dette et organ under [[Televerket]] med oppdrag å legge ut og ha tilsyn med sjøkabler. De første «kabelskipene» man hører om var relativt små seilførende skip som var bemannet med godt kvalifiserte sjøfolk.
 
[[Fil:Kabelskipet DS Landego 1927.jpg|miniatyr|Kabelskipet DS «Landego» levert fra [[Moss verft]] i 1927.]]
== DS «Telegraf» ==
== DS «Telegraf» ==
Tilsynets første spesialbygde sjøkabelskip: Kabelskipet D/S «Telegraf» ble bygd ved [[Kristiansand Mek. Verksted]] og overlevert rederen, Den norske Statstelegraf, [[Kristiania]] i september [[1895]] som byggenummer 70. Hun var utstyrt med en 3 sylindret dampmaskin som også var bygd ved Kristiansand mek. I [[1909]] ble hun forlenget med 38,7 fot slik at tonnasjen økte med 25 tonn til 200 tonn. I [[1958]] ble hun solgt til O. Myklebust i [[Bergen]] og ombygd til lasteskip som da fikk nytt navn: «Tryggheim», samtidig fikk hun innmontert en Skandia-motor. I [[1967]] grunnstøtte hun og ble kondemnert, men [[Kåre Tornes]] i [[Molde]] så muligheter og overtok skipet i [[1968]]. Det ble satt inn en Normo diesel i [[1970]], og skuta fikk igjen gamlenavnet «Telegraf», selv om tida som kabellegger var over.  I [[1971]] ble hun overtatt av partsrederiet [[Jan Hagerup]] i Molde.  16. november [[1983]] ble hun senket i [[Moldefjorden]].
Tilsynets første spesialbygde sjøkabelskip: Kabelskipet D/S «Telegraf» ble bygd ved [[Kristiansand Mek. Verksted]] og overlevert rederen, Den norske Statstelegraf, [[Kristiania]] i september [[1895]] som byggenummer 70. Hun var utstyrt med en 3 sylindret dampmaskin som også var bygd ved Kristiansand mek. I [[1909]] ble hun forlenget med 38,7 fot slik at tonnasjen økte med 25 tonn til 200 tonn. I [[1958]] ble hun solgt til O. Myklebust i [[Bergen]] og ombygd til lasteskip som da fikk nytt navn: «Tryggheim», samtidig fikk hun innmontert en Skandia-motor. I [[1967]] grunnstøtte hun og ble kondemnert, men [[Kåre Tornes]] i [[Molde]] så muligheter og overtok skipet i [[1968]]. Det ble satt inn en Normo diesel i [[1970]], og skuta fikk igjen gamlenavnet «Telegraf», selv om tida som kabellegger var over.  I [[1971]] ble hun overtatt av partsrederiet [[Jan Hagerup]] i Molde.  16. november [[1983]] ble hun senket i [[Moldefjorden]].
Linje 13: Linje 14:
== Krigs-oppdrag ==
== Krigs-oppdrag ==
De tyske besettelsesstyrker (Wehrmacht) hadde rekvirerte DS «Landego» for at organisasjonen Außenstelle Tromsø T. B. V. skulle få lagt ut sjøkabler i [[Sør-Troms]]. Skipet lå da i beredskap ved sin hovedstasjon i Bodø, der både skipper og styrmann var gått på ferie. En del nye mannskaper måtte da forhyres for dette spesielle oppdraget. Disse kom ombord i begynnelsen av juli -42, men om det gjaldt flere enn skipets fører og styrmann har ikke lyktes å finne ut av.
De tyske besettelsesstyrker (Wehrmacht) hadde rekvirerte DS «Landego» for at organisasjonen Außenstelle Tromsø T. B. V. skulle få lagt ut sjøkabler i [[Sør-Troms]]. Skipet lå da i beredskap ved sin hovedstasjon i Bodø, der både skipper og styrmann var gått på ferie. En del nye mannskaper måtte da forhyres for dette spesielle oppdraget. Disse kom ombord i begynnelsen av juli -42, men om det gjaldt flere enn skipets fører og styrmann har ikke lyktes å finne ut av.
 
[[Fil:Kart over Harstadområdet.jpg|miniatyr|Kart over området der DS Landego skulle ha lagt sjøkabler. Mellom Grøtavær fort - Elgsnes og Elgsnes - Bremnes.]]
D/S «Landego» hadde en besetning på 14 mann:
D/S «Landego» hadde en besetning på 14 mann:
Kaptein [[Sverdrup Bernhard Johannessen]], Bodø.
Kaptein [[Sverdrup Bernhard Johannessen]], Bodø.
Linje 22: Linje 23:
Maskinist [[Thorleif Johannesen]], Tromsø
Maskinist [[Thorleif Johannesen]], Tromsø
Fyrbøter [[Walter Handeland]], Sandnesjøen.
Fyrbøter [[Walter Handeland]], Sandnesjøen.
Matros [[Iver Iversen]], Harstad.
Matros [[Iver Nikolai Bernhard Iversen]], Harstad.
Matros [[Angel Pettersen]], [[Bogøy]].
Matros [[Angel Pettersen]], [[Bogøy]].
Matros [[Andreas Karlsen]], [[Kjeldebotn]].
Matros [[Andreas Lind Karlsen]], [[Kjeldebotn]].
Fyrbøter [[Bernhard Benjaminsen]], Bogøy.
Fyrbøter [[Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen]], Bogøy.
Stuert [[Lars Wik]], [[Vestnes]].
Stuert [[Lars Edvard Wiik]], [[Vestnes]].
Kokk [[Ottar Hjelm]], Bodø.
Kokk [[Ottar Hjelm]], Bodø.
Matros [[Eilif Karl Oskar Åvidsland]], Kjeldebotn.
Matros [[Eilif Karl Oskar Åvidsland]], Kjeldebotn.
Linje 43: Linje 44:
== Mot Kasfjord ==
== Mot Kasfjord ==
Kapteinen ba rormannen holde stø kurs og forlot broa for å gå på toalettet. Vel nede fra broa stoppet han og slo av en prat med et par av mannskapene på dekk. De prata ikke om mulige miner i dette farvannet, det hadde han jo avklart med tyskernes leder for marinesoldatene ombord, nei her var det mer matnyttige saker, som mulighetene for fersk fisk til kvelds. Så smalt det. I sjøforklaringen forklarte kaptein Johannessen at han ble kastet i sjøen, sank fort og dypt, og da han kom opp igjen var sjøen rolig. Han skimtet bare litt av hekken på båten som forsvant ned i dypet om lag 300 meter ut av Indre Elgsnes i Kasfjorden.
Kapteinen ba rormannen holde stø kurs og forlot broa for å gå på toalettet. Vel nede fra broa stoppet han og slo av en prat med et par av mannskapene på dekk. De prata ikke om mulige miner i dette farvannet, det hadde han jo avklart med tyskernes leder for marinesoldatene ombord, nei her var det mer matnyttige saker, som mulighetene for fersk fisk til kvelds. Så smalt det. I sjøforklaringen forklarte kaptein Johannessen at han ble kastet i sjøen, sank fort og dypt, og da han kom opp igjen var sjøen rolig. Han skimtet bare litt av hekken på båten som forsvant ned i dypet om lag 300 meter ut av Indre Elgsnes i Kasfjorden.
 
[[Fil:Tyske EMC-miner.jpg|miniatyr|Det var slike tyske EMC-miner som var lagt i belter i Kasfjorden. En av dem senket Landego.]]
== Sjøforklaring ==
== Sjøforklaring ==
«År 1942 den 21. juli ble rett holdt på hotell Nobel, værelse nr. 19 i Harstad.
«År 1942 den 21. juli ble rett holdt på hotell Nobel, værelse nr. 19 i Harstad.
Linje 82: Linje 83:
Disse undertegnet sjøforklaringsprotokollen:
Disse undertegnet sjøforklaringsprotokollen:
Styrm. J. Andreassen - S. B. Johannesen, fører. - K. Ottestad, kabelmester. - Kåre Nilsen, matros. - Th. Johannesen, maskinist.
Styrm. J. Andreassen - S. B. Johannesen, fører. - K. Ottestad, kabelmester. - Kåre Nilsen, matros. - Th. Johannesen, maskinist.
== Omkomne ==
<gallery>
Fil:Andreas Lind Karlsen, matros.jpg|Matros Andreas Lind Karlsen, Født 29. juni 1911 i Ballangen.
Fil:Angell Pettersen, matros..jpg|Matros Angell Pettersen, født 23. juni 1899 i Steigen. Etterlot seg kone og ett barn.
Fil:Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen, fyrbøter.jpg|Fyrbøter Bernhard Benjaminsen, Bogøy i Steigen, født 14. august 1899. Etterlot seg kone og ett barn.
Fil:Eilif Karl Oskar Åvidsland, matros.jpg|Matros Eilif Åvidsland, Ballangen, født 20. juli 1924.
Fil:Ottar Hjelm, kokk.jpg|Vikar-kokk Ottar Hjelm, Bodø, født 20. september 1919.
Fil:Lars Edvard Wiik, stuert.jpg|Lars Edvard Wiik, Vestnes. Stuert født 10. oktober 1879. Etterlot seg kone og seks barn. Hans 7. barn; Oddmund, omkom da panserskipet Norge ble torpedert på [[Narvik]] havn 9. april 1940.
Fil:Iver N.B. Iversen.jpg|Matros Iver Iversen født 30. april 1895 fra Bremnes i [[Kvæfjord]] - bosatt i Harstad. Etterlot seg kone.
</gallery>
*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)
*Matros Sigfred Hertze.(Tysk)


== Etterskrift ==
== Etterskrift ==
Linje 103: Linje 117:
«COBRA» var bygd ved A.G. Vulcan, [[Stettin]], og overlevert Polens marine 14. januar [[1926]]. 26. august [[1939]] ble hun overtatt av tyskerne som krigsbytte. «Cobra» ble bombet i [[Rotterdam]] 27. august 1942.
«COBRA» var bygd ved A.G. Vulcan, [[Stettin]], og overlevert Polens marine 14. januar [[1926]]. 26. august [[1939]] ble hun overtatt av tyskerne som krigsbytte. «Cobra» ble bombet i [[Rotterdam]] 27. august 1942.


Flere av kildene til denne framstillingen har feilaktig oppført Toppsundet som ulykkessted. Dette kan være en hovedårsak til at det gikk så lang tid før vraket av Landego ble funnet. Når det samtidig sies at mina gikk av under legging av kabel, gjør ikke dette saken bedre. Enkelte av kildene opplyser og om at mineleggeren «Cobra» som «la minebeltet i Toppsundet» var den britiske HMS «Cobra», men hun ble bygd [[1898]] og tjenestegjorde i første verdenskrig, og kunne selvsagt heller ikke kommet inn i Kasfjorden for å minelegge den i 1942.
Flere av kildene til denne framstillingen har feilaktig oppført Toppsundet som ulykkessted. Dette kan være hovedårsaken til at det gikk så lang tid før vraket av Landego ble funnet. Når det samtidig sies at mina gikk av under legging av kabel, gjør ikke dette saken bedre. Enkelte av kildene opplyser og om at mineleggeren «Cobra» som «la minebeltet i Toppsundet» var den britiske HMS «Cobra», men hun ble bygd [[1898]] og tjenestegjorde i første verdenskrig, og kunne selvsagt heller ikke kommet inn i Kasfjorden for å minelegge den i 1942.
 
== Omkomne ==
*Fyrbøter Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen, Gift 1 barn.
*Kokk Ottar Hjelm, Bodø. Ugift.
*Matros Iver Nikolai Bernhard Iversen, Harstad (Bremnes). Gift.
*Matros Andreas Lind Karlsen, Ballangen. Ugift.
*Matros Angel Pettersen, Steigen. Gift 1 barn
*Matros Eilef Karl Oskar Åvitsland, Ballangen. Ugift.
*Stuert Lars Edvard Wiik, Vestnes. Gift 7 barn. (Sønnen Oddmund døde 9. april 1940 da panserskipet Norge ble senket i Narvik).
*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)
*Matros Sigfred Hertze.(Tysk)


== Takk ==
== Takk ==
Linje 134: Linje 137:
*https://www.sjohistorie.no/no/skip/17290/monstringer
*https://www.sjohistorie.no/no/skip/17290/monstringer
*https://www.warsailors.com/homefleetsingles/landego.html
*https://www.warsailors.com/homefleetsingles/landego.html
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Grytøya]]
[[Kategori:Kasfjord]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:1942]]
[[Kategori:Spesialfartøy]]
[[Kategori:Telekommunikasjon]]
{{bm}}
Skribenter
53 300

redigeringer