Kalmarkrigen
Kalmarkrigen er navnet på den krigen som ble utkjempet mellom Danmark-Norge og Sverige fra 1611-1613. Det eneste store slaget ble utkjempet i juni 1611, der ble den svenske hæren ble beseiret ved Kalmar. Krigen begynte på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmark-Norges monopol på handelen med Russland.
I 1612 satte Gustav II Adolf i gang et fryktelig hærtog i Skåne. Ikke mindre enn 24 kirkesogn ble plyndret og brent ned. Svenskekongen ble beseiret av Breide Rantzau og den skånske adelsmann Anders Bille under Slaget ved Vittsjö (Vidstsø). Svenskekongen unnslapp så vidt med livet i behold.
Byen Væ ble rasert under krigen og kong Christian IV oppfordret de overlevende til å bosette seg i den planlagte festningsbyen Christianstad, som skulle bli en «lås for Skåne».
I januar 1613 underskrev Danmark og Sverige en fredsavtale ved Knærød. Resultatet av krigen ble at Danmarks stilling som den førende nasjon i Norden ble slått fast, og svenskene måtte betale en stor krigsskadeerstatning til Danmark-Norge.
Eksterne lenker
Nye Bidrag til Kalmar-Krigens Historie (fra Norske Samlinger, bd. 2) Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kalmarkrigen»
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Kalmarkrigen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |