Skribenter
94 698
redigeringer
Kalvskinnet (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Hva betyr navnet Kalvskinnet? == | == Hva betyr navnet Kalvskinnet? == | ||
<onlyinclude>En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i [[Christopher Galle]]s lensregnskap fra 1548-49. Videre i i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Opprinnelsen til navnet | <onlyinclude>En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i [[Christopher Galle]]s lensregnskap fra 1548-49. Videre i i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt.</onlyinclude> Det ser ofte ut til og være knyttet til et flatt område som en åker eller slette. Rikskansler Jens Bjelke skal i 1608 ha uttrykt at det var urimelig og uriktig at det på steder med godt kornland skulle gis huder, kalvskinn og salt i landskyld. Det var kornåkre på Kalvskinnet. Det fantes nærmere 30 likelydende stedsnavn i nordisk område fra Bohuslen i sør til Finnmark i nord, og fra Østerbotten i øst til Island i vest. Første gang vi finner navnet er i [[Olav den Hellige]]s saga. Her nevnes gården Kálfskinn på Island. Gården fantes i 1016, men kan ha vært eldre. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien». | ||
Stedet het frem til desember 1917 bare Kalvskind. Det ble da endret ved kgl. resolusjon. I et innlegg i avisa uttrykker lokalbefolkningen sterk misnøye med denne endringen fra sentrale myndigheter. Det ble da endret til Kalvskindet. | Stedet het frem til desember 1917 bare Kalvskind. Det ble da endret ved kgl. resolusjon. I et innlegg i avisa uttrykker lokalbefolkningen sterk misnøye med denne endringen fra sentrale myndigheter. Det ble da endret til Kalvskindet. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Vi finner det enestående byggemiljøet for sosiale institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på [[Marinen]] strøk med i [[Bybranner i Trondheim|brannen 1681]], og på 1730-tallet sto det nye [[Trondhjem tukthus]] ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten. | Vi finner det enestående byggemiljøet for sosiale institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på [[Marinen]] strøk med i [[Bybranner i Trondheim|brannen 1681]], og på 1730-tallet sto det nye [[Trondhjem tukthus]] ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten. | ||
Kriminalasylet, eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt | [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum. | ||
{{thumb|UBT-TO-083945.jpg|Tronka.|NTNU UB Billedsamlingen}} | {{thumb|UBT-TO-083945.jpg|Tronka.|NTNU UB Billedsamlingen}} | ||
Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. Bygget danner den østlige grensen for det sosiale kvartal. [[Tronka]] i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger. | Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. Bygget danner den østlige grensen for det sosiale kvartal. [[Tronka]] i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
== Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner == | == Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner == | ||
På Kalvskinnet finnes muligheter for utdanning på alle nivåer. [[Kalvskinnet skole (Trondheim)|Kalvskinnet skole]] i [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 9c ble åpnet i 1887 og hadde 140 elever på 1.-7.trinn i 2007. Det finnes en videregående skole, [[Adolf Øiens skole]] i Bispegata 20 fra 1920-tallet. [[Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) har undervisning i arkeologi (Vitenskapsmuseet) og et bibliotek ([[Gunnerusbiblioteket]]) i Erling Skakkes gate 47 (2011). [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] hadde undervisning i informatikk og teknologi i [[E.C. Dahls gate (Trondheim)|E.C. Dahls gate]] 2. Retorten, som inneholdt skolens bibliotek, var opprinnelig | På Kalvskinnet finnes muligheter for utdanning på alle nivåer. [[Kalvskinnet skole (Trondheim)|Kalvskinnet skole]] i [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 9c ble åpnet i 1887 og hadde 140 elever på 1.-7.trinn i 2007. Det finnes en videregående skole, [[Adolf Øiens skole]] i Bispegata 20 fra 1920-tallet. [[Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) har undervisning i arkeologi (Vitenskapsmuseet) og et bibliotek ([[Gunnerusbiblioteket]]) i Erling Skakkes gate 47 (2011). [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] hadde undervisning i informatikk og teknologi i [[E.C. Dahls gate (Trondheim)|E.C. Dahls gate]] 2. Retorten, som inneholdt skolens bibliotek, er en fredet bygning fra 1899 og var opprinnelig en del av [[Trondhjems Gassverk]] på Kalvskinnet som var det første i byen. Høgskolen ble slått sammen med NTNU i 2016. I 1855 flyttet [[Trondheim offentlige skole for døve]] inn i Bispegata 9b, bygd i 1850-årene. Etter at skolen ble avviklet har [[Norsk Døvemuseum]] etablert seg med utstillinger i bygget fra 2009. | ||
== Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet == | == Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet == | ||
{{thumb|UBT-TO-004568.jpg|E.C.Dahls Stiftelse.|NTNU UB Billedsamlingen}} | {{thumb|UBT-TO-004568.jpg|E.C.Dahls Stiftelse.|NTNU UB Billedsamlingen}} | ||
{{thumb|Justismuseet (Trondheim).jpeg|[[Justismuseet]].|[[Bruker:Raeven|Rolf-Arne Evensen]]|2018}} | |||
[[Trøndelag teater]] holder til i Norges eldste teaterlokaler i Prinsens gate 18-20. Arkitekt major N.W. Gedde vant arkitektkonkurransen om nytt teater, og i 1816 sto Comediehuset ferdig. Teateret er blitt utvidet og ombygd flere ganger, sist i 1997 (Arkitektkontoret 4B). | [[Trøndelag teater]] holder til i Norges eldste teaterlokaler i Prinsens gate 18-20. Arkitekt major N.W. Gedde vant arkitektkonkurransen om nytt teater, og i 1816 sto Comediehuset ferdig. Teateret er blitt utvidet og ombygd flere ganger, sist i 1997 (Arkitektkontoret 4B). | ||
[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og [[Gunnerusbiblioteket]] en del av NTNU. | [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og [[Gunnerusbiblioteket]] en del av NTNU. | ||
Justismuseet, som ble stiftet 2001, holder til i Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen. | |||
[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen. | |||
[[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]]. | [[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]]. | ||
| Linje 61: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||