4 202
redigeringer
→Bakgrunnen for ny skole.
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Bakgrunnen for ny skole. == | == Bakgrunnen for ny skole. == | ||
Bakgrunnen og forhistorien til opprettelsen av Kalvskinnet skole går langt tilbake i tid. Trondhjems Almueskole eller almueskoler for fattige barn var begynnelsen på folkeskolen. Her i byen startet det med Frue sogns Almueskole etablert i 1754, Domsognets Almueskole i 1770, og Baklandets Almueskole i 1778. Disse ble senere kalt friskoler. De ble fra 1790 styrt av en overkommisjon. Historien til den eldste, Frue sogns Almueskole er lang og interessant. Opprettet i 1754 av sogneprest til Vår Frue Kirke Niels Tønder. Han brukte egne og innsamlede midler. Han kjøpte en gård på Gildevangen i den nåværende Gjelvangveita 2 og innredet denne til skolehus og åpningen skjedde i 1755. Gården brente i 1818 og skolen holdt etter det i en tid til i Scharffenbergs gård i Erling Skakkes gate (nå Schultz gate 2) og de leide deretter lokaler i Waisenhuset. I 1822 ble byfogd Udbye sin gård i Olav Tryggvasons gate 17 kjøpt inn til skolebygg. (gården hadde engang tilhørt postmester Treschow. Her skal Griffenfeldt ha dødd 12 mars 1699) Denne gården brant i 1841. Etter dette fikk skolen så fine lokaler som den aldri før hadde hatt idet den fikk værelser til skolen i selve Stiftsgården. Spinneskolen som var en del av skolen måtte da flytte til Waisenhuset. Imidlertid måtte de igjen se seg om etter nye faste lokaler. De bygger på nytt i Olav Tryggvasons gate 17 og i 1844 er den nye skolen ferdig. De hadde fått et forsikringsoppgjør etter brannen som ble benyttet og de fikk nå en tidsmessig skolebygning. Her holdt de på til 1866 da Almueskolen ble delt i en guttebetalingskole og en pikebetalingsskole. Guttebetalingsskolen fortsatte i en tid i Olav Tryggvasons gate 17, mens pikebetalingsskolen flyttet til Dronningens gate 29. Senere ble både guttene og pikene samlet i et flott felles skolebygg med bad på Kalvskinnet. Ordningen med betaling frafalt ved lov i 1889 og folkeskolen som vi kjenner den var et faktum. | |||
Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret. | Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret. | ||
Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene. | Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene. | ||
== Ny skole. == | == Ny skole. == | ||