322 662
redigeringer
Kapell: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ikke koord
Ingen redigeringsforklaring |
(ikke koord) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Alfaset gravlund Oslo kapell.jpg|thumb|Kapell, Alfaset gravlund, Oslo]] | |||
[[Bilde:Maridalen kapell Oslo 2012.jpg|thumb|Maridalen kapell.]] | |||
Et '''kapell''' er et [[kristendom|kristent]] hellig rom eller bygning. Dersom et rom for gudsdyrkelse ikke er tilgjengelig for allmennheten eller er satt av til en begrenset form for gudstjenester, er det vanlig at det regnes som et kapell i stedet for som [[kirke]]. | Et '''kapell''' er et [[kristendom|kristent]] hellig rom eller bygning. Dersom et rom for gudsdyrkelse ikke er tilgjengelig for allmennheten eller er satt av til en begrenset form for gudstjenester, er det vanlig at det regnes som et kapell i stedet for som [[kirke]]. | ||
Ordet kommer fra [[latin]] ''cappella'', som betyr «liten kappe». Bakgrunnen for begrepet er at [[Martin av Tours|St. Martin av Tours]] ifølge legenden delte sin kappe (''cappa'') i to, og ga halvparten til en tigger utenfor Amiens. Den delen han beholdt, som da hadde blitt en ''cappella'', ble etter hans død regnet som et [[relikvie]]. De frankiske kongene tok relikviet med i felt, og teltet hvor det ble oppbevart ble kalt for et ''cappella''. Fra det [[7. århundre]] ble det vanlig å bruke ordet om hellige rom som ikke var viglset som kirker. | Ordet kommer fra [[latin]] ''cappella'', som betyr «liten kappe». Bakgrunnen for begrepet er at [[Martin av Tours|St. Martin av Tours]] ifølge legenden delte sin kappe (''cappa'') i to, og ga halvparten til en tigger utenfor Amiens. Den delen han beholdt, som da hadde blitt en ''cappella'', ble etter hans død regnet som et [[relikvie]]. De frankiske kongene tok relikviet med i felt, og teltet hvor det ble oppbevart ble kalt for et ''cappella''. Fra det [[7. århundre]] ble det vanlig å bruke ordet om hellige rom som ikke var viglset som kirker. | ||
Kapeller kan inngå som del av en kirke, noe som spesielt er vanlig i [[Den katolske kirke|katolske]] kirker. Skikken med såkalte sidekapeller kommer fra middelalderen, da det ofte var behov for at mange prester skulle kunne feire [[messe (katolsk)|messe]] samtidig. Man innviet da flere kapeller innenfor en og samme kirke slik at dette ble mulig. Kapeller er ofte viet til en annen helgen enn kirken de befinner seg i, noe som også gir mulighet til å markere spesielle forhold. Et typisk eksempel på dette er Westminsterkatedralen, hvor selve katedralen er viet til [[Jesus Kristus|Kristi]] hellige blod, mens det er kapeller viet til skytshelgnene til det forskjellige deler av De britiske øyer. I denne katedralen, som i de fleste andre større katolske kirker, er det også satt av et sakramentskapell hvor det konsekrerte [[nattverd]]sbrødet oppbevares i et [[tabernakel (kristendom)|tabernakel]]. | Kapeller kan inngå som del av en kirke, noe som spesielt er vanlig i [[Den katolske kirke|katolske]] kirker. Skikken med såkalte sidekapeller kommer fra middelalderen, da det ofte var behov for at mange prester skulle kunne feire [[messe (katolsk)|messe]] samtidig. Man innviet da flere kapeller innenfor en og samme kirke slik at dette ble mulig. Kapeller er ofte viet til en annen helgen enn kirken de befinner seg i, noe som også gir mulighet til å markere spesielle forhold. Et typisk eksempel på dette er Westminsterkatedralen, hvor selve katedralen er viet til [[Jesus Kristus|Kristi]] hellige blod, mens det er kapeller viet til skytshelgnene til det forskjellige deler av [[De britiske øyer]]. I denne katedralen, som i de fleste andre større katolske kirker, er det også satt av et sakramentskapell hvor det konsekrerte [[nattverd]]sbrødet oppbevares i et [[tabernakel (kristendom)|tabernakel]]. | ||
De kan også være frittstående bygninger på et sted hvor det ikke er naturlig med en kirke, for eksempel ved en gravlund hvor man kun trenger et gudshus til [[begravelse]]r, eller på et avsidesliggende sted hvor det ikke finnes noen menighet men allikevel er ønskelig med et gudshus. | De kan også være frittstående bygninger på et sted hvor det ikke er naturlig med en kirke, for eksempel ved en gravlund hvor man kun trenger et gudshus til [[begravelse]]r, eller på et avsidesliggende sted hvor det ikke finnes noen menighet men allikevel er ønskelig med et gudshus. Kapellbetegnelsen har også vært brukt der en gammel og ny kirke har ligget side om side, for eksempel i [[Reinli]] i [[Sør-Aurdal]] hvor [[Reinli stavkirke]] har vært sognekirken, men man brukte til vanlig [[Reinli kirke|Reinli kapell]] for å minske slitasjen på stavkirken. Den norske kirke har avskaffa betegnelsen kapell for slike kirker, men i litteratur som er noen år gammel vil de være omtalt som kapeller. | ||
Det finnes også ofte kapeller innenfor visse institusjoner, som sykehus, skoler, fengsler og flyplasser, samt ombord på skip. I moderne tid har mange av disse kapellene allerede i utgangspunktet vært felles for flere kirkesamfunn, mens eldre kapeller ofte er opprettet spesielt for et kirkesamfunn. Disse lånes da ofte av andre kirkesamfunn når det er behov for det. | Det finnes også ofte kapeller innenfor visse institusjoner, som sykehus, skoler, fengsler og flyplasser, samt ombord på skip. I moderne tid har mange av disse kapellene allerede i utgangspunktet vært felles for flere kirkesamfunn, mens eldre kapeller ofte er opprettet spesielt for et kirkesamfunn. Disse lånes da ofte av andre kirkesamfunn når det er behov for det. | ||
Begrepet [[bedehus]] brukes i noen tilfeller synonymt med kapell, | Begrepet [[bedehus]] brukes i noen tilfeller synonymt med kapell. Det er en forskjell på de to typene gudshus, idet et kapell har et alter og er innredet for høytidlige former for gudstjenestefeiring, mens bedehus svært sjelden har noen form for alter og er innredet mer som møtelokaler. | ||
[[Kategori:Kristendom]] | [[Kategori:Kristendom]] | ||
[[Kategori:Kirker| Kapell]] | [[Kategori:Kirker| Kapell]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||