Karen Platou

Mal:Thumb høyre Karen Platou (født 8. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo var arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Hun var den første kvennlieg stortingspresentant som var fast innvalgt på Stortinget (for Høyre 1922-24).

Familie

Karen Platou var datter av kemner Otto Michael Stoud Platou (1852–1903) og Ida Nanna Amalie Ræder (1852–1903). Hun var brorsønns sønnedatter av Ludvig Stoud Platou (1778–1833), brordatter av Waldemar Stoud Platou (1868–1930) og Christian Emil Stoud Platou (1861–1923) og kusine av Ragnar Stoud Platou (1897–1979) og Fridtjof Stoud Platou (1903–80). Karen Platou forble ugift.

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Karen Platou var født i Mandal, men vokste opp i Kristiania. Hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige tegneskole, og studerte deretter videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1901–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg.

Mellom 1917 og 1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet, som hun i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.

Karen Platou var medlem av Kristiania bystyre for Høyre 1917–19. Fra 1919 var hun vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aker herred, og 1922-24 var hun fast stortingsrepresentant for Høyre i Kristiania, den første kvinnelige faste representant. Hun var vararepresentant 1925–27.

I 1918 var Platou en av pådriverne for etablering av morsdagen i Norge. Under krigen var Karen Platou aktiv i motstandsbevegelsen, og måtte i 1943 flykte til Sverige.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre Da Karen Platou fylte 50 år i 1929, skrev Aftenposten blant annet følgende om henne i sin utgave 9. juli 1929:

{{sitat Frøken Platous barndom og ungdom faller sammen med kampen for kvinnenes åndelige og politiske rettigheter her i Norge. Hennes livsbane og hennes personlighet er blitt sterkt preget av denne tids nye ideer og de nye muligheter som da åpnet sig for kvinnen. Allerede hennes valg av arbeide viser det. Hun vilde bli arkitekt, en kvindelig arkitekt var uhørt den gang. … Karen Platou har således flere ganger i sitt liv hatt det byrdefulle hverv å omsette kvinnenes ønsker og forhåbninger i handling. Et tungt og vanskelig hverv.}}

Karen Platou døde 10. juni 1959 og ble bisatt fra gamle Krematorium (Vestre krematorium) 15. juni. I følge Aftenposten ble bisettelsen holdt i enkle former i nærvær bare av slekt og nære venner og kolleger på de forskjellige områder innen hennes virkefelt. Hun er gravlagt i familiegrav ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Karen Platous vei i bydel Stovner i Oslo ble navngitt etter henne i 1968.

Kilder og referanser

• Aftenposten 9. juli 1929 om Karen Platous 50-årsdag.
• Aftenposten 14. juni 1950 om Karens Platous død.
• Aftenposten 16. juni 1950 om Karens Platous bisettelse.
• Norsk biografisk leksikon om Karen Platou.
• Hvem er Hvem 1939 om Karen Platou.