Karen Sverdrup Maschmann: Forskjell mellom sideversjoner

==Slekt og familie==

Hun var datter av kammerråd og jernverkseier [[Hans Sverdrup (1697–1759)|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)|Antonette Ancher]] (1713–1778). Faren tilhørte slekta [[Sverdrup]], mens mora tilhørte slekta [[Anker (slekt)|Anker]] og var søster av blant annet jernverkseier [[Erich Ancher (1709–85)|Erich Ancher]] og justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]. Karen Maschmann var dermed kusine til blant annet [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker]]. Foreldrene hadde tidligere fått ei datter som de kalte Karen. Hun ble født i 1735, og døde i 1737.<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001768540|Karen Sverdrup (d.e.)}}</ref> De fikk ifølge Karen Maschmanns memoarer åtte barn, hvorav tre døde i ung alder. Vi har foreløpig klart å identifisere sju av dem:

* [[Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)|Bernt Ancher Sverdrup]] (1734–1809), slottsprest på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Gift med [[Eleonore Leuch (1738–1786)|Eleonore Leuch]].

* [[Karen Sverdrup (1735–1737)|Karen Sverdrup]] (1735–1737).

* [[Niels Sverdrup (1746–1789)|Niels Sverdrup]] (1746–1789), politimester i Christiania.

==Unge år==

==Ekteskapet med Hans Moe==

Selv om Hans Moe hadde fått et godt økonomisk grunnlag, ble det allikevel problemer med penger. Da han sa opp sin kontorstilling hadde han tre års lønn utestående, og dette var det vanskelige å få ut. I april 1762 fikk han to veksler, en på [[København]] på 1000 riksdaler og en på [[England]] på 1500 riksdaler. I mai samme år reiste paret til København, mens dattera var hos sin mormor. På det tidspunktet gjaldt fortsatt kontrakta han hadde hatt med Hans Sverdrup om provisjon fra jernverket, men mens de var borte fikk ble Antonette Ancher overtalt av sin bror til å tilbakekalle den. Dette førte Moe ut i et økonomisk uføre. Han fikk heller ikke noen stilling som tiendeforpakter, som han hadde forsøkt å skaffe seg i København. I løpet av få uker var all hans kreditt oppbrukt, og det ble auksjon over det han eide. Antonette Ancher tilbød seg å betale gjelda, men uten jernverkskontrakta ville det bare være en midlertidig løsning. Gjeldsproblemene bare økte, og Hans Moe fikk etdårlig rykte. På dette tidspunkt ville Karen Sverdrup helst bosette seg i utlandet, og komme vekk fra alle problemer. Men de måtte tilbake for å ordne opp i rykter og gjeld, og hun måtte snakke med sin mor om det som hadde skjedd. I sine memoarer skriver hun hele tida godt om sin mor, og legger ikke skylda på henne. Hun hadde nok en klar oppfatning av at det var andre som trakk i trådene, og at mora bare forsøkte å gjøre det beste for dem, men at det ble feil.  

==Ekteskapet med Maschmann==

Ut fra det siste Karen Maschmann skrev i sine memoarer er det mye som tyder på at hun var lykkelig i ekteskapet. I det lille som er med om møtet med Maschmann skinner det i hvert fall gjennom at det var noe hun tenkte på med stor glede. Selv om han på det tidspunktet ikke var spesielt velstående – han måtte sette seg i gjeld for å kjøpe apoteket – ser det ut til at han var både dyktig og ryddig med økonomien.

{{thumb|Karen Maschmann annonser 1785-06-22.JPG|Forrige gang Karen Maschmann ble enke satt hun med enorm gjeld, men i 1785 kunne hun rykke inn to annonser for å fortelle at hun ville drive Elephant-Apotheket videre og at de som skyldte boet penger måtte betale med det aller første. Fra ''Norske Intelligenz-Sedler'' 22. juni 1785.}}

I 1792 begynte Karen Maschmann å skrive ned sine erindringer, og som vi vet ser det ikke ut til at hun rakk å bli ferdig. En del brev som er nevnt i memoarene, som skulle vært med, er ikke med i den trykte utgaven. Muligens kan de la seg gjenfinne i et arkiv, og kanskje finnes det også i det minste utkast til en fortsettelse. Om det dukker opp får vi kanskje vite mer om hvordan hun hadde det i sine siste år. Det vi kan gå ut fra er at hun fikk det bedre enn tidligere – bare det at hun hadde overskudd til å skrive tyder på at livet var enklere.

[[Kategori:Dødsfall i 1797]]

{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}