Karen Sverdrup Maschmann: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
includeonly
(includeonly)
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Karen Maschmanns optegnelser tittelblad.JPG|Tittelblad fra ''Karen sal. Maschmann's Optegnelser'', utgitt 1894.}}
<onlyinclude>{{thumb|Karen Maschmanns optegnelser tittelblad.JPG|Tittelblad fra ''Karen sal. Maschmann's Optegnelser'', utgitt 1894.}}
{{thumb|Sjølyst og Karenslyst omkr 1820.jpg|Etter et liv med mange bekymringer og mye slit hadde Karen Maschmann sine siste år på Karenslyst ved Bestumkilen. På dette maleriet fra omkring 1820 ser vi løkkene Sjølyst og Karenslyst, omtrent som de må ha sett ut på hennes tid. Ukjent kunster, fra Oslo museums samling.}}
<noinclude>{{thumb|Sjølyst og Karenslyst omkr 1820.jpg|Etter et liv med mange bekymringer og mye slit hadde Karen Maschmann sine siste år på Karenslyst ved Bestumkilen. På dette maleriet fra omkring 1820 ser vi løkkene Sjølyst og Karenslyst, omtrent som de må ha sett ut på hennes tid. Ukjent kunster, fra Oslo museums samling.}}</noinclude>
'''[[Karen Sverdrup Maschmann]]''' f. Sverdrup (født [[18. juni]] [[1738]] på [[Vang på Hedmarken]], død [[22. august]] [[1797]] i [[Oslo|Christiania]]) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka [[Karenslyst]], som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.
'''[[Karen Sverdrup Maschmann]]''' f. Sverdrup (født [[18. juni]] [[1738]] på [[Vang på Hedmarken]], død [[22. august]] [[1797]] i [[Oslo|Christiania]]) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka [[Karenslyst]], som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.</onlyinclude>


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 7: Linje 7:
Hun var datter av kammerråd og jernverkseier [[Hans Sverdrup (1697–1759)|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)|Antonette Ancher]] (1713–1778). Faren tilhørte slekta [[Sverdrup]], mens mora tilhørte slekta [[Anker (slekt)|Anker]] og var søster av blant annet jernverkseier [[Erich Ancher (1709–85)|Erich Ancher]] og justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]. Karen Maschmann var dermed kusine til blant annet [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker]]. Foreldrene hadde tidligere fått ei datter som de kalte Karen. Hun ble født i 1735, og døde i 1737.<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001768540|Karen Sverdrup (d.e.)}}</ref> De fikk ifølge Karen Maschmanns memoarer åtte barn, hvorav tre døde i ung alder. Vi har foreløpig klart å identifisere sju av dem:
Hun var datter av kammerråd og jernverkseier [[Hans Sverdrup (1697–1759)|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)|Antonette Ancher]] (1713–1778). Faren tilhørte slekta [[Sverdrup]], mens mora tilhørte slekta [[Anker (slekt)|Anker]] og var søster av blant annet jernverkseier [[Erich Ancher (1709–85)|Erich Ancher]] og justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]. Karen Maschmann var dermed kusine til blant annet [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker]]. Foreldrene hadde tidligere fått ei datter som de kalte Karen. Hun ble født i 1735, og døde i 1737.<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001768540|Karen Sverdrup (d.e.)}}</ref> De fikk ifølge Karen Maschmanns memoarer åtte barn, hvorav tre døde i ung alder. Vi har foreløpig klart å identifisere sju av dem:


* [[Else Cathrine Sverdrup (1732–1779)|Else Cathrine Sverdrup]] (1732–1779). Gift med sokneprest [[Elias Andersen Eliesen (1726–1778)|Elias Andersen Eliesen]].
* [[Else Cathrine Sverdrup (1732–1779)|Else Cathrine Sverdrup]] (1732–1779). Gift med sokneprest [[Elias Andersen Elieson (1726–1778)|Elias Andersen Elieson]].
* [[Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)|Bernt Ancher Sverdrup]] (1734–1809), slottsprest på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Gift med [[Eleonore Leuch (1738–1786)|Eleonore Leuch]].
* [[Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)|Bernt Ancher Sverdrup]] (1734–1809), slottsprest på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Gift med [[Eleonore Leuch (1738–1786)|Eleonore Leuch]].
* [[Karen Sverdrup (1735–1737)|Karen Sverdrup]] (1735–1737).
* [[Karen Sverdrup (1735–1737)|Karen Sverdrup]] (1735–1737).
Linje 15: Linje 15:
* [[Niels Sverdrup (1746–1789)|Niels Sverdrup]] (1746–1789), politimester i Christiania.
* [[Niels Sverdrup (1746–1789)|Niels Sverdrup]] (1746–1789), politimester i Christiania.


Karen Sverdrup var først gift med [[Hans Evensen Moe (1734–1772)|Hans Evensen Moe]] (1734–1772). Med ham fikk hun dattera [[Antoinette Ancher Moe (1761–1863]] (1761–1863). De fikk også en sønn som døde før han ble ett år gammel, [[Even Johan Moe (1764–1765)|Even Johan Moe]] (1764–1765).
Karen Sverdrup var først gift med [[Hans Evensen Moe (1734–1772)|Hans Evensen Moe]] (1734–1772). Med ham fikk hun dattera [[Antoinette Ancher Moe (1761–1863)|Antoinette Ancher Moe]] (1761–1863). De fikk også en sønn som døde før han ble ett år gammel, [[Even Johan Moe (1764–1765)|Even Johan Moe]] (1764–1765).


Etter hennes første manns død ble hun gift med apoteker [[Johan Henrich Maschmann]] (1729–1785). De fikk sønnen [[Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860).
Etter hennes første manns død ble hun gift med apoteker [[Johan Henrich Maschmann]] (1729–1785), som tilhørte slekta [[Maschmann]]. De fikk sønnen [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860).


==Unge år==
==Unge år==
Linje 29: Linje 29:
==Ekteskapet med Hans Moe==
==Ekteskapet med Hans Moe==


Hans Sverdrup døde i juli 1759. I september samme år kom fogd [[William Lembach (d. 1783)|William Lembach]]. Han hadde året før blitt gift med [[Margrete Wiel Lembach|Margrete Wiel]], men hun hadde dødd samme år. Nå var han på frierføtter, og mente Karen Sverdrup kunne bli ei god kone. Men han måtte reise hjem med uforretta sak. En tid etter dette fikk Hans Moe anbefalingsbrevene på plass, og han kjøpte gård med sag og mølle. De ble gift i november 1760.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061101050048|SAO, Skedsmo prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1737-1768, s. 41}}.</ref> De fik den 31. oktober 1761 dattera [[Antoinette Ancher Moe]].
Hans Sverdrup døde i juli 1759. I september samme år kom fogd [[William Lembach (d. 1783)|William Lembach]]. Han hadde året før blitt gift med [[Margrete Wiel Lembach|Margrete Wiel]], men hun hadde dødd samme år. Nå var han på frierføtter, og mente Karen Sverdrup kunne bli ei god kone. Men han måtte reise hjem med uforretta sak. En tid etter dette fikk Hans Moe anbefalingsbrevene på plass, og han kjøpte gård med sag og mølle. De ble gift i november 1760.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061101050048|SAO, Skedsmo prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1737-1768, s. 41}}.</ref> Paret fikk den 31. oktober 1761 dattera [[Antoinette Ancher Moe]].


Selv om Hans Moe hadde fått et godt økonomisk grunnlag, ble det allikevel problemer med penger. Da han sa opp sin kontorstilling hadde han tre års lønn utestående, og dette var det vanskelige å få ut. I april 1762 fikk han to veksler, en på [[København]] på 1000 riksdaler og en på [[England]] på 1500 riksdaler. I mai samme år reiste paret til København, mens dattera var hos sin mormor. På det tidspunktet gjaldt fortsatt kontrakta han hadde hatt med Hans Sverdrup om provisjon fra jernverket, men mens de var borte fikk ble Antonette Ancher overtalt av sin bror til å tilbakekalle den. Dette førte Moe ut i et økonomisk uføre. Han fikk heller ikke noen stilling som tiendeforpakter, som han hadde forsøkt å skaffe seg i København. I løpet av få uker var all hans kreditt oppbrukt, og det ble auksjon over det han eide. Antonette Ancher tilbød seg å betale gjelda, men uten jernverkskontrakta ville det bare være en midlertidig løsning. Gjeldsproblemene bare økte, og Hans Moe fikk etdårlig rykte. På dette tidspunkt ville Karen Sverdrup helst bosette seg i utlandet, og komme vekk fra alle problemer. Men de måtte tilbake for å ordne opp i rykter og gjeld, og hun måtte snakke med sin mor om det som hadde skjedd. I sine memoarer skriver hun hele tida godt om sin mor, og legger ikke skylda på henne. Hun hadde nok en klar oppfatning av at det var andre som trakk i trådene, og at mora bare forsøkte å gjøre det beste for dem, men at det ble feil.  
Selv om Hans Moe hadde fått et godt økonomisk grunnlag, ble det allikevel problemer med penger. Da han sa opp sin kontorstilling hadde han tre års lønn utestående, og dette var det vanskelige å få ut. I april 1762 fikk han to veksler, en på [[København]] på 1000 riksdaler og en på [[England]] på 1500 riksdaler. I mai samme år reiste paret til København, mens dattera var hos sin mormor. På det tidspunktet gjaldt fortsatt kontrakta han hadde hatt med Hans Sverdrup om provisjon fra jernverket, men mens de var borte fikk ble Antonette Ancher overtalt av sin bror til å tilbakekalle den. Dette førte Moe ut i et økonomisk uføre. Han fikk heller ikke noen stilling som tiendeforpakter, som han hadde forsøkt å skaffe seg i København. I løpet av få uker var all hans kreditt oppbrukt, og det ble auksjon over det han eide. Antonette Ancher tilbød seg å betale gjelda, men uten jernverkskontrakta ville det bare være en midlertidig løsning. Gjeldsproblemene bare økte, og Hans Moe fikk etdårlig rykte. På dette tidspunkt ville Karen Sverdrup helst bosette seg i utlandet, og komme vekk fra alle problemer. Men de måtte tilbake for å ordne opp i rykter og gjeld, og hun måtte snakke med sin mor om det som hadde skjedd. I sine memoarer skriver hun hele tida godt om sin mor, og legger ikke skylda på henne. Hun hadde nok en klar oppfatning av at det var andre som trakk i trådene, og at mora bare forsøkte å gjøre det beste for dem, men at det ble feil.  
Linje 66: Linje 66:
==Ekteskapet med Maschmann==
==Ekteskapet med Maschmann==


Karen ble gift med Johan Henrich Maschmann den 5. august 1774. De ble via i hjemmet etter kongelig bevilling, noe som ikke var uvanlig i de høyere lag i samfunnet.<ref>{{digitalarkivet|pv00000002197192|Karen|Ministerialbok for Jevnaker prestegjeld}}</ref> Deres sønn [[Hans Henrik Maschmann|Hans Henrik]] ble født 6. mai 1775, altså ganske nøyaktig åtte måneder senere. Ofte er graviditet før vielsen grunnen til at man gifter seg i huset, men i dette tilfellet var hun nok bare en måned på vei, så det var nok ikke synlig at hun venta barn.  
Karen ble gift med Johan Henrich Maschmann den 5. august 1774. De ble via i hjemmet etter kongelig bevilling, noe som ikke var uvanlig i de høyere lag i samfunnet.<ref>{{digitalarkivet|pv00000002197192|Karen|Ministerialbok for Jevnaker prestegjeld}}</ref> Deres sønn [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)|Hans Henrik]] ble født 6. mai 1775, altså ganske nøyaktig åtte måneder senere. Ofte er graviditet før vielsen grunnen til at man gifter seg i huset, men i dette tilfellet var hun nok bare en måned på vei, så det var nok ikke synlig at hun venta barn.  


Ut fra det siste Karen Maschmann skrev i sine memoarer er det mye som tyder på at hun var lykkelig i ekteskapet. I det lille som er med om møtet med Maschmann skinner det i hvert fall gjennom at det var noe hun tenkte på med stor glede. Selv om han på det tidspunktet ikke var spesielt velstående – han måtte sette seg i gjeld for å kjøpe apoteket – ser det ut til at han var både dyktig og ryddig med økonomien.
Ut fra det siste Karen Maschmann skrev i sine memoarer er det mye som tyder på at hun var lykkelig i ekteskapet. I det lille som er med om møtet med Maschmann skinner det i hvert fall gjennom at det var noe hun tenkte på med stor glede. Selv om han på det tidspunktet ikke var spesielt velstående – han måtte sette seg i gjeld for å kjøpe apoteket – ser det ut til at han var både dyktig og ryddig med økonomien.
Linje 73: Linje 73:


{{thumb|Karen Maschmann annonser 1785-06-22.JPG|Forrige gang Karen Maschmann ble enke satt hun med enorm gjeld, men i 1785 kunne hun rykke inn to annonser for å fortelle at hun ville drive Elephant-Apotheket videre og at de som skyldte boet penger måtte betale med det aller første. Fra ''Norske Intelligenz-Sedler'' 22. juni 1785.}}
{{thumb|Karen Maschmann annonser 1785-06-22.JPG|Forrige gang Karen Maschmann ble enke satt hun med enorm gjeld, men i 1785 kunne hun rykke inn to annonser for å fortelle at hun ville drive Elephant-Apotheket videre og at de som skyldte boet penger måtte betale med det aller første. Fra ''Norske Intelligenz-Sedler'' 22. juni 1785.}}
Johan Henrich Maschmann døde i 1785, og Karen ble denne gangen ikke sittende med gjeld i enkestanden. Tvert imot hadde hun det svært romslig, opg hun satte inn annonse i ''[[Norske Intelligenz-Sedler]]'' for å kreve inn gjeld til boet. Hun annonserte også at hun kom til å drive apoteket videre. I 1790 kunne hun kjøpe ei byløkke som ble skilt ut fra [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Søndre Skøyen]]. Den ble kjent som Maschmanns løkke og etter hvert som [[Karenslyst]]. Den lå ved [[Bestumkilen]], og dekka blant annet [[Tyskestranden]], området mot [[Frognerkilen]] som ble fylt ut på denne tida for å gjøre [[Bygdøy]] – eller Ladegaardsøen som den ble kalt den gang – landfast.  Hun lot området drenere for å lage en lysthage der, og løkka ble svært vakker. I 1840-åra ble den et viktig forlystelsessted da traktør [[J.H. Lorange]] åpna et serveringssted der. De siste løkkebygningene ble revet i 1890-åra, men navnet Karenslyst er bevart blant annet i [[Karenslyst allé]] og som navn på båtopplagsplassen øst for [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Karenslyst småbåthavn]].
Johan Henrich Maschmann døde i 1785, og Karen ble denne gangen ikke sittende med gjeld i enkestanden. Tvert imot hadde hun det svært romslig, opg hun satte inn annonse i ''[[Norske Intelligenz-Sedler]]'' for å kreve inn gjeld til boet. Hun annonserte også at hun kom til å drive apoteket videre. I 1790 kunne hun kjøpe ei byløkke som ble skilt ut fra [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Søndre Skøyen]]. Den ble kjent som Maschmanns løkke og etter hvert som [[Karenslyst]]. Den lå ved [[Bestumkilen]], og dekka blant annet deler av [[Tyskestranden]], området mot [[Frognerkilen]] som ble fylt ut på denne tida for å gjøre [[Bygdøy]] – eller Ladegaardsøen som den ble kalt den gang – landfast.  Hun lot området drenere for å lage en lysthage der, og løkka ble svært vakker. I 1840-åra ble den et viktig forlystelsessted da traktør [[J.H. Lorange]] åpna et serveringssted der. De siste løkkebygningene ble revet i 1890-åra, men navnet Karenslyst er bevart blant annet i [[Karenslyst allé]] og som navn på båtopplagsplassen øst for [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Karenslyst småbåthavn]].


I 1792 begynte Karen Maschmann å skrive ned sine erindringer, og som vi vet ser det ikke ut til at hun rakk å bli ferdig. En del brev som er nevnt i memoarene, som skulle vært med, er ikke med i den trykte utgaven. Muligens kan de la seg gjenfinne i et arkiv, og kanskje finnes det også i det minste utkast til en fortsettelse. Om det dukker opp får vi kanskje vite mer om hvordan hun hadde det i sine siste år. Det vi kan gå ut fra er at hun fikk det bedre enn tidligere – bare det at hun hadde overskudd til å skrive tyder på at livet var enklere.
I 1792 begynte Karen Maschmann å skrive ned sine erindringer, og som vi vet ser det ikke ut til at hun rakk å bli ferdig. En del brev som er nevnt i memoarene, som skulle vært med, er ikke med i den trykte utgaven. Muligens kan de la seg gjenfinne i et arkiv, og kanskje finnes det også i det minste utkast til en fortsettelse. Om det dukker opp får vi kanskje vite mer om hvordan hun hadde det i sine siste år. Det vi kan gå ut fra er at hun fikk det bedre enn tidligere – bare det at hun hadde overskudd til å skrive tyder på at livet var enklere.
Linje 101: Linje 101:
[[Kategori:Dødsfall i 1797]]
[[Kategori:Dødsfall i 1797]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F2}}

Navigasjonsmeny