Karenus Kristofer Thinn: Forskjell mellom sideversjoner
(under arbeid) |
(FT-lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Karenus Kristofer Thinn]]''' (født 19. desember [[1850]] i [[Østre Toten]], død 24. mars [[1942]]) var [[jurist]] | '''[[Karenus Kristofer Thinn]]''' (født 19. desember [[1850]] i [[Østre Toten]], død 24. mars [[1942]]) var [[jurist]]. Han avslutta en lang yrkeskarriere som høyesterettsjustitiarius fra 1909 til 1920. Thinn, som også var formann i tilsynskomiteen for [[Akershus landsfengsel]], ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]]. | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Han var sønn av [[Residerende kapellan|res. kap.]] [[Bernt Anton Thinn]] (1819–1881) og Ottine Christine Ottesen (1823–1911). Også mora var av presteslekt, som datter av sokneprest [[Otto Christian Ottesen]] (1788-1870). | Han var sønn av [[Residerende kapellan|res. kap.]] [[Bernt Anton Thinn]] (1819–1881) og Ottine Christine Ottesen (1823–1911). Også mora var av presteslekt, som datter av sokneprest [[Otto Christian Ottesen]] (1788-1870). Familien Thinn bodde noen år i Østre Toten, før faren på slutten av 1850-tallet ble sokneprest i [[Sarpsborg]]. | ||
Karenus K. Thinn ble gift med Olga Wegner (1858–1943), datter av [[Larvik]]s byfogd [[ | Karenus K. Thinn ble gift med Olga Wegner (1858–1943), datter av [[Larvik]]s byfogd [[Johan Ludwig Wegner]] og Blanca f. Bretteville. | ||
== Utdanning og yrkeskarriere == | == Utdanning og yrkeskarriere == | ||
Thinn tok juridisk embetseksamen i [[1874]], og som nyutdanna arbeidde han som sorenskriverfullmektig. I 1878 ble han kontorsjef for [[Kristiania]] fattigkommune, før han i [[1884]] ble konstituert som [[assessor]] i Oslo byrett. I 1889 ble han utnevnt til [[statsadvokat]] i [[Trondheim]], og i [[ | Thinn tok juridisk embetseksamen i [[1874]], og som nyutdanna arbeidde han som sorenskriverfullmektig. I 1878 ble han kontorsjef for [[Kristiania]] fattigkommune, før han i [[1884]] ble konstituert som [[assessor]] i Oslo byrett. I 1889 ble han utnevnt til [[statsadvokat]] i [[Trondheim]], og i [[1891]] ble Thinn [[lagmann]] i [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]]. I 1901 ble han lagmann i [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]] og [[Agder lagmannsrett|Agder]], og året etter ble han utnevnt til ekstraordinær assessor ([[høyesterettsdommer]]). | ||
I 1909 ble han høyesterettsjustitiarius. | |||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0272.html Hvem er Hvem 1912] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0272.html Hvem er Hvem 1912] | ||
*{{folketelling person|pf01037980001989|Karenus Christopher Thinn|1865|Sarpsborg prestegjeld}} | |||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
Sideversjonen fra 14. mai 2014 kl. 12:08
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Karenus Kristofer Thinn (født 19. desember 1850 i Østre Toten, død 24. mars 1942) var jurist. Han avslutta en lang yrkeskarriere som høyesterettsjustitiarius fra 1909 til 1920. Thinn, som også var formann i tilsynskomiteen for Akershus landsfengsel, ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av res. kap. Bernt Anton Thinn (1819–1881) og Ottine Christine Ottesen (1823–1911). Også mora var av presteslekt, som datter av sokneprest Otto Christian Ottesen (1788-1870). Familien Thinn bodde noen år i Østre Toten, før faren på slutten av 1850-tallet ble sokneprest i Sarpsborg.
Karenus K. Thinn ble gift med Olga Wegner (1858–1943), datter av Larviks byfogd Johan Ludwig Wegner og Blanca f. Bretteville.
Utdanning og yrkeskarriere
Thinn tok juridisk embetseksamen i 1874, og som nyutdanna arbeidde han som sorenskriverfullmektig. I 1878 ble han kontorsjef for Kristiania fattigkommune, før han i 1884 ble konstituert som assessor i Oslo byrett. I 1889 ble han utnevnt til statsadvokat i Trondheim, og i 1891 ble Thinn lagmann i Hålogaland. I 1901 ble han lagmann i Borgarting og Agder, og året etter ble han utnevnt til ekstraordinær assessor (høyesterettsdommer).
I 1909 ble han høyesterettsjustitiarius.