Skribenter
5 176
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (presisering av dødssted) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Nasjonal Samling ledere foran Slottet sept 1944 0021901.jpg|Marthinsen (tredje fra venstre) sammen med andre ledende NS-medlemmer foran Slottet i 1944.|Ukjent}} | ||
'''[[Karl Marthinsen|Karl Alfred Nicolai Marthinsen]]''' (født 25. oktober [[1896]], død [[8. februar]] [[1945]]) var sjef for [[Statspolitiet]] under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen 1940–1945]]. Statspolitiet var en politisk styrke med ansvar blant annet for å bekjempe [[Hjemmefronten]], og Marthinsen ble på grunn av sin stilling der [[likvidasjoner under andre verdenskrig|likvidert]]. | '''[[Karl A. Marthinsen (1896–1945)|Karl Alfred Nicolai Marthinsen]]''' (født 25. oktober [[1896]], død [[8. februar]] [[1945]]) var sjef for [[Statspolitiet]] under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen 1940–1945]]. Statspolitiet var en politisk styrke med ansvar blant annet for å bekjempe [[Hjemmefronten]], og Marthinsen ble på grunn av sin stilling der [[likvidasjoner under andre verdenskrig|likvidert]]. | ||
Marthinsen startet sin karriere på sjøen. Han tok så befalsutdannelse, og deltok som frivillig under [[vinterkrigen]] i [[Finland]]. Etter den norske kapitulasjonen i [[1940]] gikk han inn i politiet. Han steg i gradene, og i [[1941]] var han en av de sentrale initiativtakerne til opprettelsen av Statspolitiet, som han ble sjef for. Han fikk tittelen politigeneral, og rapporterte direkte til politiminister [[Jonas Lie (politiminister)|Jonas Lie]]. | Marthinsen startet sin karriere på sjøen. Han tok så befalsutdannelse, og deltok som frivillig under [[vinterkrigen]] i [[Finland]]. Etter den norske kapitulasjonen i [[1940]] gikk han inn i politiet. Han steg i gradene, og i [[1941]] var han en av de sentrale initiativtakerne til opprettelsen av Statspolitiet, som han ble sjef for. Han fikk tittelen politigeneral, og rapporterte direkte til politiminister [[Jonas Lie (politiminister)|Jonas Lie]]. | ||
Hans sønn [[Kjell Andreas Marthinsen]] var [[SS-Untersturmführer]] i [[Waffen-SS]] og hadde utdanning fra [[SS-Junkerschule Tölz]] fra september 1943 til mars 1944, og ble drept i en flyulykke 16. oktober 1944. | |||
{{thumb | |||
Våren/sommeren [[1944]] ble han [[Hirden|landshirdsjef]], en posisjon han hadde til sin død.</onlyinclude> Han sørget for å få gjennomført omfattende organisatoriske endringer av Hirden, stabene ble kuttet ned og mer operative og skarpe enheter som [[Hirdens Bedriftsvern]] (HBV), og kort tid etter ble [[Hirdens Alarmenhet|Hirdens Alarmenheter]] (HAE) ble opprettet. | |||
{{thumb|Blindernveien Oslo 2012.jpg|Karl Marthinsen ble skutt her ved [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] i Oslo den 8. februar 1945.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Marthinsen ble en sentral fiende for motstandsbevegelsen. Hans politistyrke bidro til å rulle opp motstandsnettverk, arrestere flyktninger og [[grenselos]]er og den var sentral i [[deportasjonen av jødene]]. Statspolitiet brukte også i flere tilfeller tortur. Det er uklart hvilken holdning Marthinsen hadde til dette; formelt var det ikke tillatt, og enkelte ansatte i styrken ble straffet for det. I [[1943]] var han en av dommerne i saken mot [[Gunnar Eilifsen]], og han stemte da for [[dødsstraff]]. | Marthinsen ble en sentral fiende for motstandsbevegelsen. Hans politistyrke bidro til å rulle opp motstandsnettverk, arrestere flyktninger og [[grenselos]]er og den var sentral i [[deportasjonen av jødene]]. Statspolitiet brukte også i flere tilfeller tortur. Det er uklart hvilken holdning Marthinsen hadde til dette; formelt var det ikke tillatt, og enkelte ansatte i styrken ble straffet for det. I [[1943]] var han en av dommerne i saken mot [[Gunnar Eilifsen]], og han stemte da for [[dødsstraff]]. | ||
{{thumb|Karl Marthinsen død.jpg|Marthinsen død i bilen i [[Blindernveien]].|[[Glomdalsmuseet]]|1945}} | |||
I månedsskiftet januar–februar 1945 bestemte [[Hjemmefrontens Ledelse]] at Marthinsen måtte likvideres. Den konkrete bakgrunnen for beslutningen var rapporter om at han planla å ta kontroll over [[Nasjonal Samling]]s kamporganisasjoner og bruke disse i kampen mot hjemmestyrkene. Han skal også ha planlagt å ta kontroll over [[Politidepartementet]]. | I månedsskiftet januar–februar 1945 bestemte [[Hjemmefrontens Ledelse]] at Marthinsen måtte likvideres. Den konkrete bakgrunnen for beslutningen var rapporter om at han planla å ta kontroll over [[Nasjonal Samling]]s kamporganisasjoner og bruke disse i kampen mot hjemmestyrkene. Han skal også ha planlagt å ta kontroll over [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]]. | ||
Marthinsen ble skutt | Marthinsen ble skutt og drept i bil i [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] (nær [[Universitetet i Oslo]]s farmasibygning) 8. februar 1945, mens han var på vei til arbeidsplassen sin i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]]. Likvideringen utløste kraftige [[represalier]]. Tilsammen 29 personer ble henrettet på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. De ti første ble henrettet på kvelden den [[9. februar]], med justisminister [[Sverre Riisnæs]] tilstede. | ||
Den Oslo-baserte illegale avisen ''Bulletinen'' (stensilkopiert, maskinskrevet) avsluttet sin omtale av likvideringen slik i sin utgave 16. februar 1945: | Den Oslo-baserte illegale avisen ''Bulletinen'' (stensilkopiert, maskinskrevet) avsluttet sin omtale av likvideringen slik i sin utgave 16. februar 1945: | ||
{{sitat|Marthinsen ville i krigens siste og voldsomste fase vært farligere enn noen sinne tidligere. Han var i ferd med å få all makt i NS, og ingen ville så kynisk som han kaste de vepnede NS-avdelinger inn i åpen krig mot sine landsmenn. I dag står tyskerne og NS uten sin borgerkrigsgeneral i Norge. Hans død har skånet land og folk for store ulykker i den alvorlige tiden som ligger foran oss nå.}} | {{sitat|Marthinsen ville i krigens siste og voldsomste fase vært farligere enn noen sinne tidligere. Han var i ferd med å få all makt i NS, og ingen ville så kynisk som han kaste de vepnede NS-avdelinger inn i åpen krig mot sine landsmenn. I dag står tyskerne og NS uten sin borgerkrigsgeneral i Norge. Hans død har skånet land og folk for store ulykker i den alvorlige tiden som ligger foran oss nå.}} | ||
Marthinsen ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] den 14. februar 1945. Sverre Riisnæs holdt minnetale, mens Quisling og Terboven var til stede. | |||
Filmskaperen [[Benedicte Maria Orvung]], som er Marthinsens grandniese, lagde i [[2004]] dokumentarfilmen ''Skuddene på Karl Marthinsen'', som handler om likvideringen. En film av Orvung med samme tema og tittel ''Strengt hemmelig'' hadde premiere i februar 2010. | Filmskaperen [[Benedicte Maria Orvung]], som er Marthinsens grandniese, lagde i [[2004]] dokumentarfilmen ''Skuddene på Karl Marthinsen'', som handler om likvideringen. En film av Orvung med samme tema og tittel ''Strengt hemmelig'' hadde premiere i februar 2010. | ||
== Se også == | |||
* [[Kjeldearkiv:Fremmedboka på Nyrud]] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [ | * [https://nbl.snl.no/Karl_A_Marthinsen «Marthinsen, Karl A»] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* | * ''Bulletinen'' 16. februar 1945, gjengitt i ''Norsk presse under hakekorset III'', Tell forlag 1945. | ||
* {{Veum Statspolitiet 2012}}. | |||
* {{Moland 1999}}, ss. 165-168 | |||
* {{hbr1-1|pf01074334000476|Karl A. Marthinsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Marthinsen, Karl}} | {{DEFAULTSORT:Marthinsen, Karl}} | ||
[[Kategori:Personer | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Likviderte under andre verdenskrig]] | |||
[[Kategori:Politisjefer]] | [[Kategori:Politisjefer]] | ||
[[Kategori:Hirden]] | |||
[[Kategori:NS-politikere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1896]] | [[Kategori:Fødsler i 1896]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | [[Kategori:Dødsfall i 1945]] | ||