Karl Ivarson

Karl Marenius Ivarson, født 7. juli 1867 i Kasfjord, Harstad, død 10. desember 1922, var lærer, skolestyrer, skoledirektør i Finnmark, ordfører i Vardø og Stortingsrepresentant og lærerlagsformann i Øst-Finnmark. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Hansen, Harstad f. 1874.

Da myndighetene i 1869 innførte tilbud om friplasser ved Tromsø Seminar, var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i Måsøy [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i Trondenes fra 1891 til 1898 før han slo seg ned for godt i Vardø. Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra 1913. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i 1918 for partiet Venstre og i 1921 for partiet Det Frisinnede Venstre. Han døde imidlertid samme året som han ble gjenvalgt.

Utdanning og yrke

• Elev ved Tromsø seminar (1886-1888)
• Fisker
• Vikarlærer i Talvik
• Kst. lærer i Måsøy (1888-1890)
• Lærer i Trondenes (1891-1898)
• Kirkesanger i Vardø kirke (1898-1918)
• Lærer ved Vardø folkeskole (mars 1898-1913)
• Bestyrer ved Vardø folkeskole (fra 1913)
• Skoledirektør i Finnmark fylke fra 1. oktober 1920 til sin død i 1922.

Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og Nils Reppen.

Kilde

• Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i Årbok for Harstad 2011.