323 359
redigeringer
Karl Johan Fredriksen (1844–1946) (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. sep. 2017 kl. 07:33
, 29. sep. 2017ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{under arbeid}} '''Karl Johan Fredriksen (1844–1946)''', kjent som '''«Stor-Johan»''' (født mellom 1844 og 1851 i Hobøl, død 20. februar 194...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Karl Johan Fredriksen (1844–1946)|Karl Johan Fredriksen]]''', kjent som '''«Stor-Johan»''' (født mellom [[1844]] og [[1851]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], død [[20. februar]] [[1946]] i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler i Solør]]) var stamfar til [[Stor-Johanætten]] og en legendarisk skikkelse i det norske [[tater]]miljøet i første halvdel av 1900-tallet. | '''[[Karl Johan Fredriksen (1844–1946)|Karl Johan Fredriksen]]''', kjent som '''«Stor-Johan»''' (trolig født mellom [[1844]] og [[1851]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], død [[20. februar]] [[1946]] i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler i Solør]]) var stamfar til [[Stor-Johanætten]] og en legendarisk skikkelse i det norske [[tater]]miljøet i første halvdel av 1900-tallet. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Det er knytta en del usikkerhet til Karl Johans opphav. I et manntall fra 1927 oppga han at foreldrene het Karl Gustav og Hella Sofie Pettersen. Mora er andre ganger navngitt som Helena Sofie eller Hedda Sofie. Faren er noen steder oppgitt å være skolemester, og i andre sammenhenger prest. | Det er knytta en del usikkerhet til Karl Johans opphav. I et manntall fra 1927 oppga han at foreldrene het Karl Gustav og Hella Sofie Pettersen. Mora er andre ganger navngitt som Helena Sofie eller Hedda Sofie. Faren er noen steder oppgitt å være skolemester, og i andre sammenhenger prest eller klokker. | ||
Slektsforskere som har tatt for seg Stor-Johan har kommet til at han var sønn av Karl Gustav Fredriksen Hartmann (1833–1896) og Hedda Sofie Ström (1832–1862). Faren var omreisende kurvmaker, og sønn av kobberslager Johan Fredrik Fredriksen Hartmann (f. 1775) og Anna Kajsa Hermansdatter (f. 1813). Dette plasserer ham inn i en svensk romanislekt. | Slektsforskere som har tatt for seg Stor-Johan har kommet til at han var sønn av Karl Gustav Fredriksen Hartmann (1833–1896) og Hedda Sofie Ström (1832–1862). Faren var omreisende kurvmaker, og sønn av kobberslager Johan Fredrik Fredriksen Hartmann (f. 1775) og Anna Kajsa Hermansdatter (f. 1813). Dette plasserer ham inn i en svensk romanislekt. Farens [[patronym]] forklarer også hvorfor han kalte seg Fredriksen. Dette er så langt den teorien som har best grunnlag i kildene.<ref>Jf. «Slektstreet på plass» i ''Glåmdalen'' 2016-01-21.</ref> | ||
Han ble gift med [[ | Andre mener å ha funnet bekreftelse på at faren var skolemesteren Karl på [[Rotberget (Åsnes)|Rotberget]] (i [[Hof kommune (Hedmark)|Hof]], nå [[Åsnes kommune]].<ref>Gotaas 2007: 297.</ref> Hvis dette stemmer er det usikkert om han sjøl var av romanislekt, eller om han var en av de mange bonde- eller husmannssønner som valgte liv langs landeveien. Var man først fattig, mente mange at det var bedre å være fattig og fri enn å sitte bofast. En mulighet er at faren var bofast, men at mora var av romanislekt; en teori er at hun var av Fredriksen-ætt, hvilket jo også forklarer Stor-Johans navn.<ref>Gotaas 2007: 297.</ref> | ||
I en notis fra 1941 om at han skulle ha fylt 100 år kom enda en versjon: Han skal da ha fortalt at faren var svensk og het Fredriksson, mens mora het Anne Stina. Svensken Fredriksson passer med den tidligere nevnt Karl Gustav Fredriksen Hartmann, men Anne Stina er et avvik fra det han hadde sagt tidligere.<ref>«For 75 år siden» i ''Smaalenenes Avis'' 2016-05-25.</ref> | |||
Han ble gift med [[Ulrikke Karlsdotter Stålberg]] (1847–1910/1912), kalt Ulla, som også var av svensk romanislekt. Hun kalles dels Sofie Ulrikke og dels Lena Ulrikke - ettersom det ikke er uvanlig med tre fornavn i Sverige kan det rette være en kombinasjon av disse navnene. Hun var datter av Karl Magnus Erlandsson og Anna Elisabeth Larsdotter Lund, og hadde navnet Stålberg etter sin mormor. | |||
Det er dokumentert ti barn etter Stor-Johan og Ulla: | Det er dokumentert ti barn etter Stor-Johan og Ulla: | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
==Alder== | ==Alder== | ||
Det er usikkert når han ble født. I ''Norsk biografisk leksikon'' opptrer datoen 3. oktober 1844. Dette skulle medføre at han var 101 år gammel da han døde i februar 1946. På Wikipedia er fødselsdatoen 18. mars 1851 oppført, og andre kilder ligger et sted mellom disse. | Det er usikkert når han ble født. I ''Norsk biografisk leksikon'' opptrer datoen 3. oktober 1844, og det er dette som står på gravsteinen hans.<ref>Se bilde i «Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref> Dette skulle medføre at han var 101 år gammel da han døde i februar 1946. På Wikipedia er fødselsdatoen 18. mars 1851 oppført, og andre kilder ligger et sted mellom disse. Han skal sjøl ha oppgitt året 1834,<ref>Gotaas 2007: 298.</ref> men dette virker helt usannsynlig. Barna hans oppga året 1842,<ref>Gotaas 2007: 298.</ref> noe som heller ikke virker særlig sannsynlig. 1840 eller 1841 må også være et årstall han brukte, for i mai 1941 finner vi en notis i ''[[Øvre Smaalenene (avis)|Øvre Smaalenene]]'' om at han hadde fylt 100 år, og at dette skal ha skjedd høsten før.<ref>«For 75 år siden» i ''Smaalenenes Avis'' 2016-05-25.</ref> | ||
Mora skal ifølge hans egne fortellinger ha dødd da han var tre år gammel. Hedda Sofie Ström døde i 1862. Dersom dette stemmer ble han født i 1859. Problemet er at han også oppga at mora døde i 1847 eller 1849, hvilket tilsier at han ble født i 1844 eller 1846. En mulighet er at han ikke omtalte sin biologiske mor, men at han sjøl var sankebarn. Svakheten er at det virker noe påtagelig at navna han oppga var Karl Gustav og Hella/Hedda Sofie, samme navn på de man nå mener var hans biologiske foreldre. Uansett 1859 stemmer også dårlig med at hans første barn ble født i 1871, for da ville han ha vært tolv år gammel. Det er da langt mer sannsynlig at han ble født i 1851 eller tidligere. | Mora skal ifølge hans egne fortellinger ha dødd da han var tre år gammel. Hedda Sofie Ström døde i 1862. Dersom dette stemmer ble han født i 1859. Problemet er at han også oppga at mora døde i 1847 eller 1849, hvilket tilsier at han ble født i 1844 eller 1846. En mulighet er at han ikke omtalte sin biologiske mor, men at han sjøl var sankebarn. Svakheten er at det virker noe påtagelig at navna han oppga var Karl Gustav og Hella/Hedda Sofie, samme navn på de man nå mener var hans biologiske foreldre. Uansett 1859 stemmer også dårlig med at hans første barn ble født i 1871, for da ville han ha vært tolv år gammel. Det er da langt mer sannsynlig at han ble født i 1851 eller tidligere. | ||
| Linje 49: | Linje 53: | ||
Familien reiste rundt sommer som vinter. På vinteren måtte de forsøke å få nattely på gårder og plasser – oftest var det lettere å få husmenn til å åpne dørene enn å få innpass hos bønder. De hadde gjerne med seg en fleskebit som de delte med plassfolket, som på sin side stilte med poteter, melk og smør. På sommeren var livet lettere, da kunne man sove under åpen himmel eller slå opp et telt. Ungene fikk opplæring i tradisjonelle håndverk, som å lage knivslirer. De lærte også å handle og stelle med hester. Stor-Johan var god til å kurere hester, noe som var en etterspurt tjeneste. Han var opptatt av at de ikke skulle gifte seg med bofaste, «buroen», men ta vare på de gamle tradisjonene. | Familien reiste rundt sommer som vinter. På vinteren måtte de forsøke å få nattely på gårder og plasser – oftest var det lettere å få husmenn til å åpne dørene enn å få innpass hos bønder. De hadde gjerne med seg en fleskebit som de delte med plassfolket, som på sin side stilte med poteter, melk og smør. På sommeren var livet lettere, da kunne man sove under åpen himmel eller slå opp et telt. Ungene fikk opplæring i tradisjonelle håndverk, som å lage knivslirer. De lærte også å handle og stelle med hester. Stor-Johan var god til å kurere hester, noe som var en etterspurt tjeneste. Han var opptatt av at de ikke skulle gifte seg med bofaste, «buroen», men ta vare på de gamle tradisjonene. | ||
I 1912 ble han enkemann, men han fortsatte å reise sammen med barn og svigerbarn. I [[mellomkrigstida]] ble livet vanskeligere for omreisende. Handellovene ble endra slik at man ikke kunne drive omreisende handel. For en familie som hele tida hadde levd på sultegrensa var dette katastrofalt. De måtte ofte gå uten mat, og hadde heller ikke mulighet til å ha hest. De siste årene han gikk langs landeveien måtte de fra en slede etter seg med alt de eide. | I [[folketellinga 1900]] dukker familien opp på [[Sparby (Åsnes)|Sparby]] i Hof i Solør. De er ført som midlertidig tilstedeværende. Ingen av familien har fått med etternavn i tellinga, ei heller fødselsår eller fødested. Som yrke står det «omstreifer», og det er notert en merknad: «Storjohansfamilien». Storjohan – det er navnet han har i tellinga – var da sammen med kona Ulla og seks barn: Emma, Ammanda, Nikolai, Peter, Emilie og ei datter som ikke er navngitt.<ref>{{folketelling|pf01037061001428|Storjohan|1900|Hof herred}}.</ref> De skal også ha vært på [[Bækhaugen (Åsnes)|Bækhaugen]] i [[Gjesåsen (Åsnes)|Gjesåsen]] flere vintre, og ungene som var i skolepliktig alder gikk fa på [[Glorvigsmoen skole]].<ref>«Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref> | ||
Vi finner dem også i [[folketellinga 1910]], på [[Rostillet (Våler)|Rostillet]] i Våler i Solør. Her er han ført opp som Karl Johan Fredrikson, med yrke «Omstreifer (tatere) Opgav at de var beskjætiget med jordarbeide om sommeren». Kona er ført som Lena Uldrika Peterson, og de har fire av ungene med seg: Fridolf, Peter Th., Anne og Marie, alle med patronymet Johansen. Heller ikke her finner vi fødselsår eller fødested på noen av dem. {{folketelling|pf01036410004185|Karl Johan Fredriksen|1910|Våler herred}}. | |||
I 1910 eller 1912 ble han enkemann, men han fortsatte å reise sammen med barn og svigerbarn. I [[mellomkrigstida]] ble livet vanskeligere for omreisende. Handellovene ble endra slik at man ikke kunne drive omreisende handel. For en familie som hele tida hadde levd på sultegrensa var dette katastrofalt. De måtte ofte gå uten mat, og hadde heller ikke mulighet til å ha hest. De siste årene han gikk langs landeveien måtte de fra en slede etter seg med alt de eide. Han begynte også å drikke mer enn hva godt var, men da barna ba ham slutte gjorde han det, og rørte ikke en dråpe mer.<ref>Gotaas 2007: 299.</ref> | |||
Som eldre mann, trolig i 1936, måtte Stor-Johan på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter. | |||
Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 59: | Linje 71: | ||
* {{hbr1-1|pf01037061001428|Karl Johan Fredriksen}}. | * {{hbr1-1|pf01037061001428|Karl Johan Fredriksen}}. | ||
* Borge, Liv: [https://nbl.snl.no/Karl_Johan_Fredriksen Karl Johan Fredriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Borge, Liv: [https://nbl.snl.no/Karl_Johan_Fredriksen Karl Johan Fredriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Gotaas, Thor: ''Taterne : livskampen og eventyret''. Utg. Andresen & Butenschøn. 2007. ISBN 9788276942118. | |||
* {{WP-lenke|Stor-Johan|nb}}. | * {{WP-lenke|Stor-Johan|nb}}. | ||