Karl Seip: Forskjell mellom sideversjoner

F1
(F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Karl Seip foto.jpg|Karl Seip.|[[Claus Peter Knudsen]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre| Karl Seip foto.jpg|Karl Seip.|[[Claus Peter Knudsen]]}}
 
'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
 
</onlyinclude>
== Familie ==
== Familie ==
Karl Seip var sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812–1872) og Catharine (“Trina”) Constance Arup (1830–1882), og ble gift i 1874 med Sina Dorthea (Thea) Trøften (1851-1933). Han var bror av presten [[Martin Fredrik Seip]] (1855-1919), dattersønn av biskop [[Jens Lauritz Arup]] (1793-1874), farbror til [[Henrik Seip]] (1880–1975) og [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), samt farfars bror til [[Jens Arup Seip]] (1905–1992) og [[Helge Seip]] (1919–2004).
Karl Seip var sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812–1872) og Catharine (“Trina”) Constance Arup (1830–1882), og ble gift i 1874 med Sina Dorthea (Thea) Trøften (1851-1933). Han var bror av presten [[Martin Fredrik Seip]] (1855-1919), dattersønn av biskop [[Jens Lauritz Arup]] (1793-1874), farbror til [[Henrik Seip]] (1880–1975) og [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), samt farfars bror til [[Jens Arup Seip]] (1905–1992) og [[Helge Seip]] (1919–2004).
Linje 8: Linje 7:
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Karl Seip gravminne.jpg|Karl Seip er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
{{thumb høyre| Karl Seip gravminne.jpg|Karl Seip er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
Karl Seip vokste opp i [[Gausdal]], hvor faren ble prest i 1855, og i [[Odalen]], der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på [[Nissens skole]] i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.  
<onlyinclude>Karl Seip vokste opp i [[Gausdal]], hvor faren ble prest i 1855, og i [[Odalen]], der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på [[Nissens skole]] i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.  


Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos [[Christopher Bruun]] på [[Vonheim folkehøgskole]] i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården [[Aulestad (Gausdal)|Aulestad]] til salgs. Seip kjente [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik  medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos [[Christopher Bruun]] på [[Vonheim folkehøgskole]] i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården [[Aulestad (Gausdal)|Aulestad]] til salgs. Seip kjente [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik  medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Linje 15: Linje 14:


Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i [[Nidaros bispedømme|Trondhjems stift]], en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.  
Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i [[Nidaros bispedømme|Trondhjems stift]], en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.  
 
</onlyinclude>
Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle  reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom  landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.
Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle  reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom  landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.


Linje 54: Linje 53:
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Åfjord kommune]]
[[Kategori:Åfjord kommune]]
{{F1}}