Karve

Karve (carum carvi) er en krydderurt som det er lange tradisjoner for å bruke i mat og brennevin. Det er en toårig urt i skjermplantefamilien, som vokser vilt i tempererte deler av den nordlige halvkule. I Norge vokser det vill karve helt opp til 1250 meter over havet enkelte steder. Det har vært lite dyrking av karve her i landet, ettersom den er vanlig i vill tilstand i hele landet. Faktisk er den såpass utbredt at det fra 1700-tallet til omkring 1930 ble eksportert norsk karve. Etter 2000 har det blitt dyrka noe karve i Trøndelag og Vestfold, og Inderøykarve A/L driver innsamling og salg av villkarve.

Plantene

Karve likner på andre planter i skjermplantefamilien, og ettersom enkelte av disse er giftige er det viktig å være sikker når man sanker karve. Særlig tidlig på våren kan det være vanskelig å artsbestemme skjermplantene.

Karveplantene blir 15–50 centimeter høye og har grov, tappformet rot, findelte blad og hvite eller rødlige blomster. De øvre stengelbladene har to små, likefinnete blad ved grunnen av bladsliren. Dette er et unikt trekk blant skjermplantene og derfor et godt kjennemerke, men det vil ikke alltid være synlig på våren. Frukten er omkring fire mm lang og to mm bred. Den inneholder en tyntflytende karveolje. Frukt av viltvoksende planter inneholder mer olje enn de som er dyrket.

Karve som nytteplante

Vi vet at karve har vært brukt og dyrka i over 5000 år. I Norge har man funnet karvefrø på boplasser fra steinalderen. Vi kjenner også til at karve ble godkjent som betalingsmiddel da Skule Bårdsson krevde inn skatt i første halvdel av 1200-tallet.

I en del referanser til karve kan det være sammenblanding med spisskummen, også kalt spisskarve. Den her liknende bruksområder, og frøene likner på hverandre. Denne sammenblandinga er fortsatt vanlig - for eksempel er det ikke uvanlig at man hører noen si at nøkkelost er smaksatt med karve, mens den faktisk er smaksatt med spisskummen.

I matlaging brukes karve særlig i pultost, surkål, brød, kjøttretter og blodmat. I krydderpølser er det ofte brukt karve. Den er også det vanligste krydderet i norsk akevitt. Karveolje brukes også i produksjon av parfyme.

Unge blader og røtter kan brukes som en grønnsak. De kalles da karvekål, og har omtrent samme bruksområde som spinat.

I folkemedisinen har karve særlig blitt brukt mot magesmerter, og i særdeleshet mot luft i magen. Man har da gjerne drukket te laget på karve, eller tygget på frø. Det er mulig at enkelte stoffer i karveolja har en effekt på fordøyelsen, men dette er det forsket lite på.

Litteratur og kilder

• Karve i Store norske leksikon.
• Karve på Wikipedia på bokmål og riksmål.